Solar as a service
Solar as a service: solceller uten egen investering
En tredjepart eier anlegget, og du betaler for strømmen, betaler en fast leie eller får betalt for taket. Her er hvordan modellene virker, hva de er verdt for bygget ditt, og når det er bedre å kjøpe selv.
Taket er egnet. Det er regnestykket som stopper prosjektet
Mange næringsbygg har store, flate tak som egner seg godt for solceller. Likevel blir prosjektet ofte ikke noe av. Investeringen er stor, den skal nedbetales over mange år, og ofte er den som betaler ikke den som sparer: byggeieren tar kostnaden, mens leietakeren får lavere strømregning.
Solar as a service løser den floken ved at en tredjepart eier anlegget. Du slipper investeringen. Modellen passer ikke for alle bygg, og denne siden sier også når den ikke gjør det.
Vi er entreprenøren som prosjekterer og bygger anleggene, ikke finansiøren. Vi tilbyr leasing og PPA gjennom SunPool, Soleie, Pareto og Sunday Power, og vi bygger for deg hvis du vil eie anlegget selv.
På denne siden:
- Hva er solar as a service? Tre avtaletyper
- Steg for steg fra forbruksdata til drift
- Tre regneeksempler med forutsetninger
- Tjeneste eller kjøpe selv?
- Dette bør du sjekke i avtalen
- Vår rolle
- Spørsmål og svar
Sist oppdatert 17. september 2026.
Hva er solar as a service?
Solar as a service betyr at en tredjepart finansierer og eier solcelleanlegget på bygget ditt og har ansvaret for drift og vedlikehold, mens du betaler for strømmen, betaler en fast leie eller får betalt for å leie ut taket, gjennom en langsiktig avtale.
Begrepet brukes om tre avtaletyper som ofte blandes sammen. Forskjellen avgjør hva du betaler, hvem som tar risikoen når sola uteblir, og hvem som får strømmen.
| Modell | Hva du betaler eller får | Hvem tar risikoen | Passer ofte for |
|---|---|---|---|
| PPA (kraftkjøpsavtale) | En pris per kWh solstrøm, fast eller knyttet til spotprisen | Anleggseieren tar produksjonsrisikoen. Med fast pris tar du risikoen for at strømprisen faller under avtaleprisen | Virksomheter som bruker strømmen selv, også leietakere |
| Leie av anlegget | Et fast beløp per måned eller år, uavhengig av produksjonen | Du tar produksjonsrisikoen, og all produksjonen er din | Byggeiere og leietakere med høyt og jevnt dagforbruk |
| Takleie | Du får betalt for taket, som fast beløp eller andel av inntektene | Anleggseieren. Du får ikke strømmen selv, men leietakerne kan kjøpe den | Gårdeiere som ikke bruker strømmen i bygget |
Kort sagt gir PPA deg minst risiko hvis anlegget produserer mindre enn ventet. Leie gir størst gevinst hvis anlegget produserer godt og du bruker strømmen selv. Takleie er enklest for gårdeiere som ikke bruker strømmen i bygget. Hvilken modell som lønner seg, avhenger av forbruket i bygget, ikke av hvilken leverandør som ringer først.
Flere aktører kombinerer modellene, for eksempel takleie til gårdeieren og strømsalg til leietakerne. Se oversikten over aktørene i Norge og hvilken modell hver av dem bruker.
Steg for steg
Slik fungerer det i praksis
Rekkefølgen er den samme enten en tredjepart eier anlegget eller du kjøper selv. Veiene skilles først i steg seks.
-
Steg 1
Forbruksanalyse
Timesverdiene for strømforbruket de siste 12 månedene, fra Elhub, viser hvor mye av produksjonen bygget kan bruke time for time. Uten dem blir dimensjoneringen gjetning.
-
Steg 2
Takvurdering og brann
Bæreevne, restlevetid på tekkingen, gjennomføringer og avstand til takkant må vurderes. Snø- og vindlast beregnes etter gjeldende Eurokode 1 med nasjonale tillegg, og terrengkategorien for vindlasten fastsettes fra kartdata. Anlegget skal også inn i byggets brannkonsept, med gangsoner og merking etter NEK 400 del 712.
-
Steg 3
Dimensjonering
Anlegget skal passe forbruket, ikke fylle taket. Strøm som går ut på nettet, sparer verken nettleie eller avgifter, og prisen varierer mye fra time til time. Den er derfor normalt verdt mindre og er mer usikker enn strøm du slipper å kjøpe. Et for stort anlegg gjør avtalen mer avhengig av eksportprisen.
-
Steg 4
Melding til nettselskapet
Anlegget meldes til nettselskapet. Mater bygget aldri inn mer enn 100 kW på nettet, kan det bli plusskunde. Grensen gjelder innmatingen, ikke hvor stort anlegget er. Over grensen gjelder egne vilkår, og det påvirker regnestykket.
-
Steg 5
Byggesak
Søknadsplikten må vurderes for hvert bygg. Den nye unntaksregelen for solenergianlegg som gjelder fra 1. juli 2026, omfatter småhus, ikke næringsbygg. Vi hjelper deg å sjekke med kommunen.
-
Steg 6
Valg av modell og finansiør
Nå kan tilbudene sammenlignes på like vilkår: pris per kWh eller leie, avtalelengde, utkjøp og hvem som får overskuddet. Vi tilbyr leasing og PPA gjennom SunPool, Soleie, Pareto og Sunday Power, og bygger for deg hvis du vil eie selv.
-
Steg 7
Bygging
Vi prosjekterer, kjøper inn og monterer. Egne montører har kapasitet til to av tre jobber, og resten gjøres av faste underleverandører vi har jobbet med i mange år. Byggetiden avhenger av anleggets størrelse og taket, og framdriften avtales i kontrakten.
-
Steg 8
Idriftsettelse og overlevering
Anlegget testes, settes i drift og merkes. Du får FDV-dokumentasjon, og dokumentasjon av panel- og kabelføring legges ved brannorienteringsplanen, slik at brannvesenet finner den.
-
Steg 9
Drift i avtaleperioden
Anleggseieren har ansvaret for drift og vedlikehold. Be om tilgang til overvåkingsdataene, slik at du selv ser hva anlegget produserer. Eier du anlegget selv, kan du få samme oppfølging gjennom en serviceavtale.
Solsjekk
Først: hva kan taket gi? To minutter
Skriv inn adressen, så får du forslag til anlegg, årsproduksjon og investering for bygget. Finansieringen tar vi etterpå.
Ingen innlogging. Vi leser taket fra flyfoto og Kartverkets høydemodell. Tallene er et anslag før befaring. Åpne Solsjekk.
Tre regneeksempler
Tallene er illustrasjoner, ikke tilbud eller løfter. De viser hvordan regnestykket settes opp, så du kan sette inn tallene for ditt eget bygg. Beløpene er kroner per år uten mva, første driftsår.
Forutsetninger
- Produksjon = kWp × spesifikk produksjon. Vi regner med 800 kWh per kWp i året. Tallet er slått opp i vår egen PV-kalkulator på solkart.no 17. september 2026, for Oslo, med de samme forutsetningene som Solsjekk bruker: flatt tak som ett anlegg med to flater øst og vest med 10 graders helning, 5 prosent systemtap, krystallinsk silisium, frittstående montasje, terrenghorisont fra Kartverkets høydemodell og et normalår (p50) fra TMY Norge. Snø- og smusstap er trukket fra i tallet, og utgjorde 3,8 prosent i dette oppslaget. Skygge fra naborader og omgivelser er ikke med. Tallet varierer med landsdel: samme oppslag samme dag ga 902 kWh per kWp i Kristiansand, 859 i Fredrikstad, 783 i Stavanger, 758 på Gardermoen, 675 i Trondheim og 670 i Bergen. Med 700 eller 900 kWh per kWp blir alle beløpene rundt 12 prosent lavere eller høyere. Tallet for ditt eget tak regner du ut i Solsjekk, som leser taket fra flyfoto og høydemodell og tar med skyggen. Til sammenligning regner NVE med 750 brukstimer for store flate tak med øst/vest-montering. Det er en ekstern referanse, ikke vårt tall.
- Takflate: ca. 150–165 kWp per 1 000 m² flatt tak, før avstand til takkant, takutstyr og gangsoner er trukket fra.
- Verdi av solstrømmen = egenforbruk × total alternativkostnad + eksport × eksportpris. Egenforbruket er den delen av produksjonen bygget bruker i det øyeblikket den produseres. Resten eksporteres. Måleren registrerer uttak fra nettet og innmating hver for seg, så strøm som eksporteres i én del av timen, veier ikke opp for strøm som kjøpes i en annen.
- Total alternativkostnad er det du slipper å betale for hver kWh du bruker selv. Strømmen som brukes på innsiden av måleren, slipper du å kjøpe – du sparer strømpris, nettleie og avgifter på de kilowattimene. Vi viser tre nivåer, 90, 110 og 130 øre/kWh, fordi summen varierer med år, prisområde og nettselskap. Til sammenligning har nivået i prisområde NO1 hittil i 2026 ligget rundt 128–133 øre/kWh, avhengig av nettselskap. Det er et historisk tall, ikke en prognose: 2026 har vært et dyrt år. Ditt eget tall finner du på strømfakturaen og nettleiefakturaen.
- Eksportpris: 40–120 øre/kWh, koblet til prisnivået. Innmatet strøm får omtrent spotprisen, som er alternativkostnaden minus nettleie og avgifter per kWh, rundt 12 øre. Spennet 40–120 øre følger derfor prisnivået: 78 øre når alternativkostnaden er 90 øre, 98 øre ved 110 øre og 118 øre ved 130 øre. Tallene er ingen prognose og ikke et løfte om hva strømmen kan selges for. Spotprisen varierer mye mellom timer, år og prisområder, og i timene anlegget mater inn mest, ligger den ofte under snittet. Da er eksporten verdt mindre enn tabellene viser. Eksport sparer ingen nettleie eller avgifter.
- Effektleddet i nettleien avregnes etter den ene høyeste effekttimen bygget har i måneden. Vi regner med at solcelleanlegget senker den toppen med 25 prosent av installert kWp, men bare i mai, juni, juli, august og september. Resten av året regner vi null. Formelen er kWp × 0,25 × sommersats × 5 måneder. Alle de fem månedene ligger i sommersesongen hos alle nettselskapene i tabellen under.
- Mva er holdt utenfor. For virksomheter med fradragsrett er den ingen besparelse.
Beløpene er verdien av solstrømmen. Det du sitter igjen med, er denne verdien minus det du betaler i avtalen. Derfor viser tabellene også verdi per produsert kWh. Betaler du per produsert kWh, er avtalen lønnsom så lenge prisen ligger under dette tallet. Betaler du bare for strømmen du bruker, sammenligner du prisen direkte med den totale alternativkostnaden. Verdien per produsert kWh gjelder bare kilowattimene – det sparte effektleddet kommer i tillegg, og det er en besparelse på nettleiefakturaen din uansett hvem som eier anlegget.
Effektleddet: hva et kutt er verdt, og hvor antakelsen er svak
Sommersatsen varierer mye mellom nettområdene. Tabellen viser hva et kutt på 100 kW er verdt i mai–september hos de seks nettselskapene vi har hentet gjeldende tariffer fra, med Tensio delt i sine to områder. Skaler til ditt eget anlegg: 500 kWp gir et antatt kutt på 125 kW, altså 1,25 ganger beløpet i tabellen.
| Nettselskap | Sommersats (kr/kW/mnd) | Spart per år per 100 kW kuttet effekt |
|---|---|---|
| Tensio TS | 53 / 46 / 37 | 26 500 / 23 000 / 18 500 kr |
| BKK Nett | 50 | 25 000 kr |
| Elvia | 46 | 23 000 kr |
| Arva | 34 | 17 000 kr |
| Glitre Nett | 33 | 16 500 kr |
| Tensio TN | 30 / 28 / 23 | 15 000 / 14 000 / 11 500 kr |
| Lnett | 25 | 12 500 kr |
Tensio har trinn etter byggets effektuttak, 0–99 / 100–399 / over 400 kW, og satsene går nedover med størrelse. Satsene er eks. mva. og gjelder næring med årsforbruk over 100 000 kWh. De er hentet fra nettselskapenes egne tariffblad 16. september 2026 og endres.
Dette er en antakelse, ikke en måling, og den har tre svake punkter vi mener du skal kjenne:
- September er det svakeste leddet. Sola står 32 grader over horisonten midt på dagen, men et bygg med morgentopp klokka sju har den bare noen få grader oppe midt i september. Da er kuttet langt under 25 prosent. Mai til august er tryggere.
- Kuttet forutsetter at toppen faller i en time med sol. Vi regner det uten å se på byggets lastprofil. Har bygget kveldstopp året rundt, er kuttet nær null selv i juli.
- Én enkelt time avgjør måneden. Elvia, Glitre, Lnett og BKK avregner effektleddet av månedens høyeste time. Det holder at én overskyet ettermiddag i juli faller sammen med full drift, så er måneden tapt. Anlegget senker forventet topp; det garanterer den ikke.
Og det viktigste forbeholdet: om vinteren kutter anlegget ingenting, fordi toppen settes morgen eller ettermiddag når sola er nede. I desember står sola opp rundt 09.15 og går ned rundt 15.15 i Oslo, og selv midt på dagen er den knapt sju grader over horisonten. Regnet over hele året henter sol alene derfor bare 16–38 prosent av det et kutt på samme antall kW ville vært verdt om det varte hele året. Hvor i det spennet du havner, avgjøres ikke av hvor dyrt effektleddet er, men av forholdet mellom sommer- og vintersats: hos Tensio TN er vintersatsen fire ganger sommersatsen, hos BKK er den lavere enn sommersatsen. Har bygget en vintertopp som setter nettleien, er batteri neste spørsmål, ikke flere paneler – et batteri kapper toppen i alle tolv månedene.
Samme forutsetninger i verktøyet. 25 prosent av installert kWp i mai–september er det samme anslaget som ligger i Solsjekk, kalkulatoren på solkart.no. Tallene her er skrevet inn for hånd, så regner du på bygget ditt der, skal du få samme forutsetninger – og det eksakte tallet får du først med timesverdier fra Elhub.
Eksempel A: Lager- og logistikkbygg med 8 000 m² tak
Bygget har kjøl, lading av trucker og drift på dagtid hele uka, og bruker langt mer strøm enn anlegget produserer. Taket gir plass til rundt 1 200 kWp, men etter avstand til takkant og takutstyr er anlegget satt til 1 000 kWp.
- Produksjon: 1 000 kWp × 800 kWh/kWp = 800 000 kWh
- Egenforbruk 85 %: 680 000 kWh
- Eksport 15 %: 120 000 kWh
| Total alternativkostnad (eksportpris) | Verdi av egenforbruk | Verdi av eksport | Sum per år | Verdi per produsert kWh |
|---|---|---|---|---|
| 90 øre/kWh (78 øre) | 612 000 kr | 93 600 kr | 705 600 kr | 88,2 øre |
| 110 øre/kWh (98 øre) | 748 000 kr | 117 600 kr | 865 600 kr | 108,2 øre |
| 130 øre/kWh (118 øre) | 884 000 kr | 141 600 kr | 1 025 600 kr | 128,2 øre |
Et anlegg av denne størrelsen kan mate inn mer enn 100 kW på solrike dager med lavt forbruk. Da blir bygget ikke plusskunde, og nettselskapet tar et fastledd for innmatingen som trekker litt fra eksportprisen.
Spart effektledd i mai–september
Anlegget er 1 000 kWp, så vi regner med at det senker månedens effekttopp med 250 kW i de fem sommermånedene: 1 000 × 0,25. Hva det er verdt, avhenger helt av nettselskapet.
| Nettselskap | Regnestykke | Spart per år |
|---|---|---|
| BKK Nett | 250 kW × 50 kr × 5 mnd | 62 500 kr |
| Elvia | 250 kW × 46 kr × 5 mnd | 57 500 kr |
| Tensio TS | 250 kW × 37 kr × 5 mnd | 46 250 kr |
| Arva | 250 kW × 34 kr × 5 mnd | 42 500 kr |
| Glitre Nett | 250 kW × 33 kr × 5 mnd | 41 250 kr |
| Lnett | 250 kW × 25 kr × 5 mnd | 31 250 kr |
| Tensio TN | 250 kW × 23 kr × 5 mnd | 28 750 kr |
Det høyeste beløpet er 2,2 ganger det laveste. For effektleddet betyr altså nettområdet mer enn taket. Tensio-satsene er trinnet for bygg med topp over 400 kW, som dette bygget antas å ligge i.
Legges de sammen, blir sum per år:
| Total alternativkostnad | Verdi av solstrømmen | Spart effektledd | Sum per år |
|---|---|---|---|
| 90 øre/kWh | 705 600 kr | 28 750 – 62 500 kr | 734 350 – 768 100 kr |
| 110 øre/kWh | 865 600 kr | 28 750 – 62 500 kr | 894 350 – 928 100 kr |
| 130 øre/kWh | 1 025 600 kr | 28 750 – 62 500 kr | 1 054 350 – 1 088 100 kr |
Effektleddet utgjør 3–8 prosent av summen, avhengig av prisnivå og nettselskap. Det er ikke det som avgjør prosjektet, men det er nok til å merkes – og det er en besparelse på nettleiefakturaen som blir hos deg uansett hvilken avtaletype du velger. Forbeholdene over gjelder: kuttet forutsetter at toppen faktisk faller i en time med sol.
Når lønner det seg – og når ikke
Det lønner seg når forbruket på dagtid er høyt også i helger og fellesferie, taket har lang restlevetid, og bygget skal brukes til samme type drift lenge. Da er det meste av produksjonen verdt full alternativkostnad, og verdien per produsert kWh ligger bare rundt 2 øre under alternativkostnaden. Alle tre modellene kan fungere.
Det lønner seg ikke hvis tekkingen må skiftes om få år, hvis bygget kan bli stående tomt eller få en leietaker med lite dagforbruk, eller hvis avtalen ikke kan overdras når bygget selges. Med så høyt egenforbruk er dette også typen bygg der det ofte lønner seg best å kjøpe selv, hvis kapitalen finnes.
Eksempel B: Kontor- og butikkbygg med 1 200 m² tak
Butikken har åpent seks dager i uka, men kontorene står tomme i helger og ferier. Anlegget er 150 kWp.
- Produksjon: 150 kWp × 800 kWh/kWp = 120 000 kWh
- Egenforbruk 60 %: 72 000 kWh
- Eksport 40 %: 48 000 kWh
| Total alternativkostnad (eksportpris) | Verdi av egenforbruk | Verdi av eksport | Sum per år | Verdi per produsert kWh |
|---|---|---|---|---|
| 90 øre/kWh (78 øre) | 64 800 kr | 37 440 kr | 102 240 kr | 85,2 øre |
| 110 øre/kWh (98 øre) | 79 200 kr | 47 040 kr | 126 240 kr | 105,2 øre |
| 130 øre/kWh (118 øre) | 93 600 kr | 56 640 kr | 150 240 kr | 125,2 øre |
Her er 40 prosent av produksjonen bare verdt eksportprisen. Hver eksportert kWh er rundt 12 øre mindre verdt enn en kWh brukt i bygget, fordi den ikke sparer nettleie og avgifter. Verdien per produsert kWh ligger derfor rundt 5 øre under alternativkostnaden, mot rundt 2 øre i eksempel A. I timene anlegget mater inn mest, er spotprisen dessuten ofte lavere enn snittet, så i praksis blir forskjellen gjerne større. Derfor betyr valget av modell mer her. Med fast leie eller pris per produsert kWh tar du selv den risikoen. Med en PPA der du betaler per kWh du bruker, er det anleggseieren som tar den.
Et anlegg på 150 kWp kan mate inn over 100 kW en solrik søndag. Skal bygget være plusskunde, må innmatingen begrenses, og det avgjøres i prosjekteringen.
Spart effektledd i mai–september
150 kWp × 0,25 gir et antatt kutt på 37,5 kW i de fem sommermånedene. Med sommersatsene i tabellen over blir det 4 688 kroner i året hos Lnett og 9 938 kroner hos Tensio TS, med Elvia på 8 625 kroner. Legges det til, blir sum per år 106 928 – 112 178 kroner ved 90 øre, 130 928 – 136 178 ved 110 øre og 154 928 – 160 178 ved 130 øre.
Her er ikke effektleddet der argumentet ligger. Beløpet er 3–9 prosent av summen, og et kontorbygg har typisk morgentopp – den timen på året da antakelsen vår er svakest. Merk også at et lite bygg havner i Tensios dyreste trinn per kW, fordi trinnene går nedover med størrelse. Skal effekttoppen kappes for alvor, og året rundt, er det batteri som gjør jobben.
Når lønner det seg – og når ikke
Det lønner seg når avtaleprisen ligger godt under verdien per produsert kWh, og anlegget er dimensjonert etter forbruket på hverdager. Et mindre anlegg gir høyere egenforbruk og bedre økonomi per kWh.
Det lønner seg ikke når avtaleprisen ligger så nær alternativkostnaden at tapet på eksporten spiser opp gevinsten, når anlegget dimensjoneres etter takflaten i stedet for forbruket, når en fast leie gjør at du betaler full pris for strøm som eksporteres, eller når leiekontraktene i bygget er korte og ingen har avklart hva som skjer når en leietaker flytter.
Eksempel C: Industribygg med solceller og batteri
En produksjonsbedrift med to skift har en effekttopp som setter nettleien hver måned. Anlegget er 600 kWp, og bygget ligger i Elvias nett på lavspent. Der er sommersatsen 46 og vintersatsen 111 kroner per kW i måneden, altså 942 kroner per kW i året. Vi sammenligner sol alene med sol og batteri, og her blir forskjellen på de to tydelig: sola kutter effekttoppen fem måneder i året, batteriet kutter den tolv.
- Produksjon: 600 kWp × 800 kWh/kWp = 480 000 kWh
- Sol alene: egenforbruk 80 % (384 000 kWh), eksport 96 000 kWh
- Med batteri: egenforbruk 90 % (432 000 kWh), eksport 48 000 kWh. Tap i batteriet er ikke trukket fra.
- Sola kapper toppen med 600 × 0,25 = 150 kW, men bare i mai–september: 150 kW × 46 kr × 5 mnd = 34 500 kr i året
- Batteriet kapper 100 kW hver måned, hele året: 100 kW × 942 kr = 94 200 kr i året
De to kuttene er lagt sammen. Det forutsetter at sommertoppen er høy nok til at begge er reelle – til sammen 250 kW i mai–september. Er toppen lavere, kan de ikke stables fullt ut.
| Total alternativkostnad (eksportpris) | Sol alene | Sol og batteri | Dette tilfører batteriet |
|---|---|---|---|
| 90 øre/kWh (78 øre) | 454 980 kr | 554 940 kr | 99 960 kr |
| 110 øre/kWh (98 øre) | 550 980 kr | 650 940 kr | 99 960 kr |
| 130 øre/kWh (118 øre) | 646 980 kr | 746 940 kr | 99 960 kr |
Tallene i kolonnen «sol alene» inneholder 34 500 kroner i spart effektledd. Kolonnen «sol og batteri» inneholder 128 700 kroner: de samme 34 500 fra sola pluss 94 200 fra batteriet.
Beløpet i siste kolonne er det som skal betale ned batteriet, og kostnaden for batteriet er ikke med her. Beløpet er det samme i alle radene. Strømmen batteriet flytter fra eksport til eget bruk, er bare verdt nettleie og avgifter mer, rundt 12 øre per kWh, eller 5 760 kr i året. Det meste av gevinsten, 94 200 kr, kommer fra effekttoppen batteriet kapper i alle tolv månedene – og det er nettopp de sju månedene sola ikke rekker over, som gjør beløpet så mye større enn solas 34 500. På batterisiden oppgir vi nedbetalingstid under 10 år når batteriet brukes på innsiden av måleren, og under 5 år når anlegget i tillegg tilbys i reservemarkedene. Om et anlegg kan kvalifisere for reservemarkedene, avhenger av størrelsen og av om det aggregeres med andre anlegg. Det står mer om det på batterisiden.
Når lønner det seg – og når ikke
Det lønner seg når bygget har tydelige effekttopper, nettselskapets effektledd er høyt, og forbruket er jevnt gjennom uka. Da øker batteriet verdien av både solstrømmen og nettleieavtalen. Det lønner seg særlig når toppen settes om vinteren, for da gjør sola ingenting med den.
Det lønner seg ikke å ta med batteriet når forbruket er så jevnt at det ikke finnes noen topp å kappe. Og regner du med effektledd-besparelsen fra sola, lønner det seg ikke å regne med den om vinteren: i oktober–mars settes toppen når anlegget står stille.
Tjeneste eller kjøpe selv?
Vi bygger både når en finansiør eier anlegget og når du eier det selv, så vi kan si det rett ut: for mange bygg er det bedre å kjøpe selv.
Uansett eierform kan solstrøm som brukes i bygget, bidra til bedre energimerke og til å nå ønsket BREEAM-klassifisering. Det gjelder enten bygget eier anlegget eller får det gjennom leie eller PPA. Strøm som eksporteres, teller ikke, og hvor mye det gir, avhenger av bygget.
Solar as a service passer når
- kapitalen skal brukes i kjernevirksomheten, eller investeringen ikke får plass i budsjettet
- du ikke vil ha ansvaret for drift, vedlikehold og forsikring av anlegget
- du er leietaker og ikke eier taket
- prosjektet ellers ikke ville blitt gjennomført
- du foretrekker en forutsigbar kostnad framfor størst mulig avkastning
Kjøp selv passer når
- du har kapital og skal eie bygget lenge
- bygget har høyt og jevnt forbruk på dagtid
- du vil beholde hele gevinsten, også inntekten fra eksport og eventuelle opprinnelsesgarantier
- du kan få støtte som gjør egen investering bedre. Sjekk gjeldende ordninger hos Enova
- du vil stå fritt til å selge bygget uten en avtale som må overdras
En enkel test: regn ut verdien per produsert kWh som i eksemplene over, og sammenlign den med prisen i tilbudet. Er forskjellen liten, betaler du mye for å slippe investeringen. Er den stor, kan tjenesten være et godt kjøp.
Dette bør du sjekke i avtalen
Ta med listen når du sammenligner tilbud. Alle punktene bør være besvart skriftlig før du signerer.
Pris og lengde
- Avtalelengde og oppsigelse. Hvor lenge løper avtalen, og hva koster det å komme ut av den?
- Hva du betaler for. Betaler du per produsert kWh, per kWh du bruker, eller en fast leie?
- Prisregulering. Er prisen fast, KPI-justert eller knyttet til spotprisen?
- Produksjonsgaranti. Hvilken produksjon er lagt til grunn, og hva skjer hvis anlegget produserer mindre?
Bygget og taket
- Tak og takgaranti. Hvem har ansvaret for tekkingen under anlegget, og er montasjen avklart med takleverandøren?
- Rehabilitering av taket. Hvem betaler for å demontere og montere anlegget igjen hvis taket må utbedres?
- Salg av bygget. Må ny eier overta avtalen, og kan du kjøpe ut anlegget ved salg? Er eiendommen pantsatt, bør banken være med tidlig.
- Leietakere. Hva skjer hvis leietakeren som kjøper strømmen, flytter?
Strøm, data og klima
- Overskuddsstrøm. Hvem får inntekten fra strømmen som eksporteres?
- Opprinnelsesgarantier. Hvem får og beholder eventuelle garantier? Det avgjør hva du kan rapportere i klimaregnskapet, og ingen av aktørene vi har sett på, oppgir det offentlig.
- Data og dokumentasjon. Får du tilgang til overvåkingsdata og FDV-dokumentasjon, også etter at avtalen er slutt?
Utkjøp, slutt og konkurs
- Kjøpsopsjon. Kan du kjøpe anlegget underveis, og etter hvilken prisformel?
- Ved avtalens slutt. Overtar du anlegget, forlenges avtalen, eller fjernes anlegget? I hvilken stand skal taket leveres tilbake?
- Konkurs hos motparten. Hva skjer med anlegget på taket ditt hvis eieren går konkurs? Er det pantsatt, og har du rett til å overta det?
- Sikkerhet i byggeperioden. Hvilke garantier stilles hvis prosjektet stopper før anlegget er i drift?
Er det leietakere i bygget, har Norsk Eiendom laget standardavtaler for solstrøm mellom utleier og leietaker, som kan være et utgangspunkt for fordelingen.
Vår rolle
Vi bygger anlegget. Finansieringen kommer fra andre
Solcellespesialisten er entreprenøren. Vi prosjekterer, kjøper inn, bygger og setter anlegget i drift, men vi er ikke finansiøren. Fordi vi ser bygget før du velger modell, kan vi si hvilken avtaletype som passer, og si fra når det lønner seg mer å kjøpe selv.
Solcellespesialisten har levert solceller i Norge siden 2005. Etter konkursen i Solcellespesialisten AS i desember 2025 kjøpte EnergiSmart Norge AS næringsavdelingen, datasystemene, varelageret og varemerket, og driver videre under navnet Solcellespesialisten. Garantiforpliktelser fra det gamle selskapet er ikke overtatt.
- Daglig leder Carl Christian Strømberg grunnla Solcellespesialisten i 2005 og har over 20 års erfaring fra norsk solbransje
- Carl Christian er medlem av Fornybar Norges bransjeråd for solenergi
- Carl Christian ble kåret til EY Entrepreneur Of The Year 2023 i kategorien Impact
- Egne montører har kapasitet til to av tre jobber, og resten gjøres av faste underleverandører
- Registrert i Elvirksomhetsregisteret, medlem av Fornybar Norge og NHO Elektro, og med ansatte i NEK-komiteen for solcelleanlegg (NK 82)
Sammenlign aktørene Hva skjedde med Solcellespesialisten AS?
Spørsmål og svar
Om solar as a service
- Økonomi og avtale
- Strøm og nett
- Tak og bygg
- Klima og rapportering
- Leietaker og gårdeier
- Valg av løsning
…eller finner du ikke det du lurer på?
Kontakt ossØkonomi og avtale
-
01. Hva er solar as a service?
Solar as a service betyr at en tredjepart finansierer og eier solcelleanlegget på bygget ditt og har ansvaret for drift og vedlikehold. Du betaler for strømmen (PPA), betaler en fast leie for anlegget, eller får betalt for å leie ut taket. Avtalene er langsiktige, ofte 30 år.
-
02. Hva koster solar as a service?
Prisen oppgis per kWh eller som fast leie, og få aktører publiserer priser. Sammenlign alltid med din totale alternativkostnad: strømpris, nettleie og avgifter for strømmen du bruker i bygget. Strøm som eksporteres, er bare verdt markedsprisen. Se regneeksemplene.
-
03. Hvem eier solcelleanlegget?
Tredjeparten eier anlegget gjennom hele avtaleperioden, med mindre du kjøper det ut. Du eier bygget og taket. Hvem som eier anlegget når avtalen er slutt, avhenger av avtalen: hos noen overtar byggeieren det, hos andre fjernes det.
-
04. Hvor lang er avtalen?
Ofte 30 år, som er omtrent anleggets levetid. Soleie, Sunday Power og Vardar, som eier anleggene Sunease utvikler, oppgir alle 30 år. For leietakere finnes det modeller der avtalen følger husleiekontrakten. Sjekk hva som skjer ved oppsigelse før du signerer.
-
05. Kan jeg kjøpe anlegget underveis?
Det varierer. Sunday Power lar byggeieren kjøpe ut anlegget når som helst til lineært nedskrevet verdi, og hos Enny faller utkjøpsprisen til 1 krone i år 30. Soleies modell er å eie og leie ut anlegget gjennom hele perioden. Be om prisformelen skriftlig.
-
06. Hva skjer når avtalen utløper?
Det vanligste er at du overtar anlegget, at avtalen forlenges, eller at anlegget fjernes. Hos Sunday Power overtar byggeieren anlegget etter 30 år. Avtalen bør si hvem som betaler for en eventuell demontering, og i hvilken stand taket skal leveres tilbake.
-
07. Hva skjer hvis jeg selger bygget?
Avtalen bør si hva som skjer ved salg: om ny eier skal overta den, om motparten må godkjenne kjøperen, og om du kan kjøpe ut anlegget. Er eiendommen pantsatt, bør banken være med tidlig. Få advokat til å vurdere den konkrete avtalen.
-
08. Må avtalen balanseføres?
Det avhenger av hvordan avtalen er bygget opp og hvilket regelverk virksomheten følger. Få revisor til å vurdere den konkrete avtalen.
-
09. Hva skjer hvis leverandøren går konkurs?
Avtalen bør si hva som skjer med anlegget, driften og garantiene hvis eieren går konkurs, og om du har rett til å overta anlegget. Sjekk også om anlegget er pantsatt. Få advokat til å vurdere den konkrete avtalen.
Strøm og nett
-
01. Hva sparer jeg på solstrømmen?
Du slipper å kjøpe den strømmen bygget bruker i det øyeblikket sola produserer den. Det er strømprisen, nettleien og avgiftene på de kilowattimene du sparer. Hvor mye av det som havner hos deg og hvor mye hos anleggseieren, avhenger av avtalen, så be om å få den forklart. I tillegg kommer effektleddet: vi regner med at anlegget senker månedens effekttopp med 25 prosent av installert kWp, men bare i mai–september. Om vinteren settes toppen morgen eller ettermiddag, når anlegget står stille, og da kutter det ingenting – skal toppen kappes hele året, er det batteri som gjør jobben. Mva er bare en besparelse hvis virksomheten ikke har fradragsrett.
-
02. Hva skjer med overskuddsstrømmen?
Strømmen bygget ikke bruker, går ut på nettet og selges til markedspris. Hvem som får inntekten, varierer mellom modellene og må stå i avtalen. Mater bygget aldri inn mer enn 100 kW, kan det være plusskunde. Over grensen gjelder egne vilkår for innmating.
-
03. Kan solstrømmen deles med andre bygg eller leietakere?
Ja, innenfor rammer. Siden 1. oktober 2023 kan overskudd deles mellom målepunkter på samme eiendom, med inntil 1 MW samlet installert effekt. Fra 1. januar 2026 kan det også deles innenfor et næringsområde, inntil 5 MW. Mottakeren slipper den delen av nettleien og avgiftene som betales per kWh, på delt strøm opp til eget forbruk.
Tak og bygg
-
01. Trenger jeg byggesøknad?
Det må vurderes for hvert bygg. Den nye unntaksregelen for solenergianlegg fra 1. juli 2026 gjelder småhus, ikke næringsbygg. For næringsbygg avhenger søknadsplikten blant annet av om anlegget endrer byggets utseende. Vi hjelper deg å sjekke med kommunen.
-
02. Er solcelleanlegg på tak en brannrisiko?
Anlegget skal være en del av byggets brannkonsept. Brannrådgiver bør være med tidlig, og anlegget merkes etter NEK 400 del 712, med dokumentasjon av panel- og kabelføring ved brannorienteringsplanen. Panelene er spenningssatte i dagslys også når anlegget er koblet ut. Gi beskjed til forsikringsselskapet.
Klima og rapportering
-
01. Teller solstrømmen i klimaregnskapet (scope 2)?
I lokasjonsbasert metode reduserer solstrømmen du bruker, kjøpet av strøm fra nettet. I markedsbasert metode avhenger det av opprinnelsesgarantiene. Selges garantiene for strømmen videre, mister du retten til å regne den som fornybar. Avtalen bør derfor si hvem som får og beholder eventuelle garantier.
-
02. Forbedrer solceller energimerket og BREEAM-klassifiseringen?
Solstrøm som brukes i bygget, kan bidra til bedre energimerke og til å nå ønsket BREEAM-klassifisering, uansett om bygget eier anlegget eller får det gjennom leie eller PPA. I energimerkeordningen fra 2026 reduserer strømmen du bruker selv, levert energi, mens strøm som eksporteres, ikke teller. Hvor mye det gir, avhenger av bygget.
Leietaker og gårdeier
-
01. Jeg leier lokalene. Kan jeg få solceller?
Ja. Soleie har en modell der leietakeren leier anlegget så lenge husleiekontrakten varer, og Soleie tar risikoen hvis ny leietaker ikke vil overta. Hos Sunday Power og Sunease kan leietakerne kjøpe strømmen direkte. Uansett modell trenger du samtykke fra gårdeieren.
Valg av løsning
-
01. Kan jeg få Enova-støtte?
Enova har en ordning for å forbedre energitilstanden i yrkesbygg, der produksjon av fornybar energi til bygget kan inngå. Vilkår og frister endres, så sjekk gjeldende ordninger hos Enova. Eies anlegget av en tredjepart, må det avklares hvem som eventuelt kan søke.
-
02. Hvilken aktør bør jeg velge?
Det avhenger av bygget: hvem som bruker strømmen, hvor stort taket og forbruket er, hvor lenge du skal eie og hvor bygget ligger. Vi har samlet aktørene i en oversikt over solar as a service i Norge, med åpenhet om våre egne koblinger.
Send oss ett år med timesverdier fra Elhub
Så får du en uforpliktende vurdering av hvilken modell som lønner seg for ditt bygg: kjøp, leie, PPA eller takleie, med forutsetningene synlige. Ta kontakt, så avtaler vi hvordan du sender dem.