Kort svar: Solar as a service prises enten per kWh, som fast leie for anlegget eller, for gårdeiere, som takleie der du får betalt. Om prisen er god, avgjøres av hva du ellers ville betalt for strømmen du bruker i bygget: strømpris, nettleie og avgifter. Jo mer av solstrømmen bygget bruker selv, desto mer er den verdt.
Det finnes ingen fast markedspris. Prisen i et tilbud avhenger av anleggets størrelse, taket, geografi, avtalelengde og hvem som bærer risikoen. Denne artikkelen viser hvordan du regner på tilbudet selv. Grunnlaget for modellene står i vår gjennomgang av solar as a service på næringsbygg.
Tre måter å sette prisen på
Pris per kWh (PPA)
Du betaler en pris per kWh, enten fast gjennom avtaleperioden, justert med en indeks, eller som en rabatt på spotprisen. Det viktigste å sjekke er hvilke kWh prisen gjelder:
- Per produsert kWh: Du betaler for alt anlegget lager, også strømmen som går ut på nettet. Da bærer du risikoen for strømmen bygget ikke bruker.
- Per brukt kWh: Du betaler bare for strømmen bygget bruker. Da bærer leverandøren risikoen for overskuddet, og det vil normalt gjenspeiles i prisen.
Fast leie
Du betaler et fast beløp per måned eller år for å leie anlegget. For å sammenligne med en kWh-pris deler du årsleien på forventet produksjon. Et år med lav produksjon gjør hver kWh dyrere, et godt år gjør den billigere.
Takleie
Er du gårdeier og bruker lite strøm selv, kan du leie ut taket. Da er «prisen» en inntekt: en fast kompensasjon, en andel av strøminntektene eller en kombinasjon. Leietakerne i bygget kan kjøpe strømmen fra anlegget. Les mer om dette i artikkelen om solceller for gårdeiere.
Hva er alternativkostnaden din?
Den vanligste feilen er å sammenligne avtaleprisen med spotprisen. Strømmen som brukes på innsiden av måleren, slipper du å kjøpe – du sparer strømpris, nettleie og avgifter på de kilowattimene. Alternativkostnaden per kWh er summen av dette, og tallene finner du på strømfakturaen og nettleiefakturaen. Avtalestrukturen avgjør detaljene, så be leverandøren forklare hvordan avtalen er bygget opp.
To ting er verdt å merke seg:
- Faste ledd går ikke ned. Fastleddet i nettleien er det samme uansett. Effektleddet beregnes av den høyeste forbrukstimen i måneden og går bare ned hvis den timen faller mens sola produserer. I mange næringsbygg kommer toppen på vintermorgener og -kvelder. Vil du kappe effekttoppene, er det batteri som gjør jobben.
- Mva er bare en besparelse hvis virksomheten ikke har fradragsrett.
Hvorfor egenforbruksandelen avgjør
Egenforbruksandelen er hvor stor del av produksjonen bygget bruker i det øyeblikket den produseres. Resten går ut på nettet, og for den får du omtrent spotprisen, uten nettleie og avgifter. Måleren registrerer uttak og innmating hver for seg, så strøm som går ut i én del av timen, veier ikke opp for strøm du kjøper i en annen. Overskuddet oppstår dessuten ofte midt på dagen i helger og om sommeren, når prisene gjerne er lave.
I regneeksempelet under er en kWh brukt i bygget verdt 72 øre, mens en kWh som eksporteres, er verdt omtrent spotprisen, 60 øre. Forskjellen er nettleie og avgifter. I timene anlegget mater inn mest, er spotprisen dessuten ofte lavere enn snittet, så i praksis blir forskjellen gjerne større. Betaler du for all produksjon, er det egenforbruket som avgjør hvor mye av verdien du beholder. Mater bygget inn mer enn 100 kW, er det ikke lenger plusskunde, og nettselskapet tar et fastledd for innmatingen.
Regneeksempel
Eksemplet er en illustrasjon, ikke et tilbud. Alle forutsetningene står under, slik at du kan bytte ut tallene med dine egne.
Forutsetninger:
- Anlegg på 400 kWp på flatt tak, øst/vest-montert, på Østlandet.
- Produksjon: 750 kWh per kWp i året. Det er et nøkternt utgangspunkt for store flate tak med øst/vest-montering, og det samme tallet som NVE bruker. Det gir 300 000 kWh i første driftsår. Tallet for ditt eget tak finner du i solkart.no, solressurskartet vårt. Det bygger på SunPoint-data og beregner solforholdene for det konkrete taket.
- Alternativkostnad for strøm brukt i bygget: 72 øre/kWh eks. mva. Det er 60 øre i strømpris med påslag og rundt 12 øre i nettleie og avgifter per kWh.
- Verdi av eksportert strøm: 60 øre/kWh. Innmatet strøm får omtrent spotprisen, som er alternativkostnaden minus nettleie og avgifter. Spennet 40–120 øre følger derfor prisnivået. Tallet er ingen prognose og ikke et løfte. Spotprisen varierer mye mellom timer, år og prisområder. Påslaget i kraftprisen får du ikke for strøm du selger, og i timene anlegget mater inn mest, er spotprisen ofte lavere enn snittet, så eksporten er i praksis gjerne verdt noe mindre.
- Du betaler avtaleprisen for all produsert strøm, og du får selv verdien av overskuddet.
- Egenforbruk: 90 % (lager med kjøl og drift på dagtid) eller 60 % (kontorbygg som står tomt i helger og ferier).
- Uten mva, effektledd, fastledd, degradering og prisjustering.
- Et anlegg på 400 kWp kan i perioder mate inn mer enn 100 kW, særlig på kontorbygget i helger og ferier. Da er bygget ikke lenger plusskunde, og det påløper fastledd for innmatingen. Det er ikke regnet med her.
Med disse tallene er hver produsert kWh verdt 70,8 øre ved 90 % egenforbruk og 67,2 øre ved 60 % egenforbruk. Det er dette du skal sammenligne avtaleprisen med.
Netto resultat første år ved ulike avtalepriser
| Avtalepris per produsert kWh | Netto per kWh, 90 % egenforbruk | Netto per år, 90 % egenforbruk | Netto per kWh, 60 % egenforbruk | Netto per år, 60 % egenforbruk |
|---|---|---|---|---|
| 40 øre | 30,8 øre | 92 400 kr | 27,2 øre | 81 600 kr |
| 50 øre | 20,8 øre | 62 400 kr | 17,2 øre | 51 600 kr |
| 60 øre | 10,8 øre | 32 400 kr | 7,2 øre | 21 600 kr |
| 70 øre | 0,8 øre | 2 400 kr | −2,8 øre | −8 400 kr |
Lagerbygget kommer 10 800 kr bedre ut i året ved alle avtalepriser, fordi mindre av strømmen selges uten nettleie og avgifter. Ved 70 øre går lagerbygget så vidt i pluss, mens kontorbygget taper. Forskjellen blir større hvis spotprisen i timene anlegget mater inn, er lavere enn snittet, og det er den ofte. Det er ikke prisen som er forskjellen, men forbruksprofilen.
Hva skjer hvis strømprisen endrer seg?
Tabellen under holder avtaleprisen fast på 50 øre og endrer strømprisen i bygget. Eksportprisen følger strømprisen, innenfor spennet 40–120 øre. Nettleie og avgifter er de samme som over.
| Alternativkostnad (strømpris + ca. 12 øre) | Eksportpris | Netto per år, 90 % egenforbruk | Netto per år, 60 % egenforbruk |
|---|---|---|---|
| 52 øre (strømpris 40 øre) | 40 øre | 2 400 kr | −8 400 kr |
| 72 øre (strømpris 60 øre) | 60 øre | 62 400 kr | 51 600 kr |
| 100 øre (strømpris 88 øre) | 88 øre | 146 400 kr | 135 600 kr |
En fast pris per kWh er en forsikring mot høye strømpriser, men den koster deg penger i år med lave priser. En pris knyttet til spot følger markedet begge veier.
Fast leie omregnet til kWh-pris
Tenk deg en fast leie på 150 000 kr i året for det samme anlegget. I et normalt år med 300 000 kWh koster hver kWh 50 øre. Produserer anlegget 10 % mindre, blir prisen 55,6 øre. Produserer det 10 % mer, blir den 45,5 øre. Med fast leie bærer du produksjonsrisikoen, men du får også hele gevinsten i gode år.
Hva prisen ikke viser
To tilbud med samme pris per kWh kan være svært ulike. Sjekk disse punktene før du sammenligner:
- Avtalelengde. Flere aktører bruker avtaler på 30 år. En lav pris over lang tid er ikke nødvendigvis billigere enn en høyere pris over kortere tid med overtakelse.
- Prisregulering. Er prisen fast, KPI-justert eller knyttet til spot?
- Overskuddet. Hvem betaler for og hvem får inntekten fra strømmen som går ut på nettet?
- Produksjon. NVE regner med at produksjonen faller med om lag 0,2 % i året. Er det en produksjonsgaranti, og hva skjer ved underproduksjon?
- Opprinnelsesgarantier. Hvem får dem? Det avgjør om du kan regne strømmen som fornybar i klimaregnskapet med markedsbasert metode.
- Tak. Hvem betaler for å demontere og remontere anlegget hvis taket må repareres?
- Exit. Finnes det en kjøpsopsjon, og hvordan regnes prisen ut?
Slik sammenligner du tilbud
- Hent timesverdier for forbruket de siste 12 månedene fra Elhub eller nettselskapet.
- Finn strømprisen, nettleien og avgiftene per kWh på strømfakturaen og nettleiefakturaen.
- Beregn forventet produksjon med samme forutsetning for alle tilbudene. Ca. 700–800 kWh per kWp i året er et realistisk spenn for øst/vest på flatt tak på Østlandet.
- Beregn egenforbruksandelen time for time mot forbruket ditt.
- Regn alle tilbudene om til netto per år, slik som i tabellen over.
- Legg ved vilkårene fra listen over, og sammenlign med å kjøpe anlegget selv.
Hvilke aktører som finnes, og hvordan modellene deres er bygget opp, står på siden om aktørene som tilbyr solar as a service i Norge. Er du leietaker, bør du også lese om solceller for leietakere i næringsbygg. Hele gjennomgangen av modellene og avtalen finner du på hovedsiden om solar as a service.
Send oss timesverdiene fra Elhub, så vurderer vi hvilken modell som passer bygget ditt. Ta kontakt.