Solar as a service prises enten per kWh, som fast leie for anlegget eller, for gårdeiere, som takleie der du får betalt. Om prisen er god, avgjøres av hva du ellers ville betalt for strømmen du bruker i bygget: strømpris, nettleie og avgifter. Jo mer av solstrømmen bygget bruker selv, desto mer er den verdt.
Det finnes ingen fast markedspris. Prisen i et tilbud avhenger av anleggets størrelse, taket, geografi, avtalelengde og hvem som bærer risikoen. Grunnlaget for modellene står i vår gjennomgang av solar as a service på næringsbygg.
Tre måter å sette prisen på
Pris per kWh (PPA)
Du betaler en pris per kWh, enten fast gjennom avtaleperioden, justert med en indeks, eller som en rabatt på spotprisen. Det viktigste å sjekke er hvilke kWh prisen gjelder:
- Per produsert kWh: Du betaler for alt anlegget lager, også strømmen som går ut på nettet. Da bærer du risikoen for strømmen bygget ikke bruker.
- Per brukt kWh: Du betaler bare for strømmen bygget bruker. Da bærer leverandøren risikoen for overskuddet, og det vil normalt gjenspeiles i prisen.
Fast leie
Du betaler et fast beløp per måned eller år for å leie anlegget. For å sammenligne med en kWh-pris deler du årsleien på forventet produksjon. Et år med lav produksjon gjør hver kWh dyrere, et godt år gjør den billigere.
Takleie
Er du gårdeier og bruker lite strøm selv, kan du leie ut taket. Da er «prisen» en inntekt: en fast kompensasjon, en andel av strøminntektene eller en kombinasjon. Leietakerne i bygget kan kjøpe strømmen fra anlegget. Les mer om dette i artikkelen om solceller for gårdeiere.
Hva er alternativkostnaden din?
Den vanligste feilen er å sammenligne avtaleprisen med spotprisen. Den riktige sammenligningen er mot det du ellers ville betalt for kilowattimen: strømpris, nettleie og avgifter til sammen. Tallene står på strømfakturaen og nettleiefakturaen. Be leverandøren forklare hvordan avtalen er bygget opp, for det er den som avgjør hvem av dere som får denne verdien.
To ting er verdt å merke seg:
- Fastleddet går ikke ned. Fastleddet i nettleien er det samme uansett hvor mye bygget produserer selv.
- Effektleddet går delvis ned, og bare om sommeren. Det beregnes av den ene høyeste forbrukstimen i måneden. Vi regner med at anlegget senker den toppen med 25 prosent av installert kWp i mai, juni, juli, august og september, og med null resten av året: i oktober–mars settes toppen morgen eller ettermiddag, når sola er nede. Regnet over hele året henter sol alene derfor bare 16–38 prosent av det et helårskutt ville vært verdt. Vil du kappe effekttoppene hele året, er det batteri som gjør jobben.
- Mva er bare en besparelse hvis virksomheten ikke har fradragsrett.
Hvorfor egenforbruksandelen avgjør
Egenforbruksandelen er hvor stor del av produksjonen bygget bruker i det øyeblikket den produseres. Resten går ut på nettet, og for den får du omtrent spotprisen, uten nettleie og avgifter. Måleren registrerer uttak og innmating hver for seg, så strøm som går ut i én del av timen, veier ikke opp for strøm du kjøper i en annen. Overskuddet oppstår dessuten ofte midt på dagen i helger og om sommeren, når prisene gjerne er lave.
I regneeksempelet under er en kWh brukt i bygget verdt 110 øre, mens en kWh som eksporteres, er verdt omtrent spotprisen, 98 øre. Forskjellen er nettleie og avgifter. I timene anlegget mater inn mest, er spotprisen dessuten ofte lavere enn snittet, så i praksis blir forskjellen gjerne større. Betaler du for all produksjon, er det egenforbruket som avgjør hvor mye av verdien du beholder. Mater bygget inn mer enn 100 kW, er det ikke lenger plusskunde, og nettselskapet tar et fastledd for innmatingen.
Regneeksempel
Eksemplet er en illustrasjon, ikke et tilbud. Alle forutsetningene står under, slik at du kan bytte ut tallene med dine egne.
Forutsetninger:
- Anlegg på 400 kWp på flatt tak, øst/vest-montert, på Østlandet.
- Produksjon: 800 kWh per kWp i året, altså 320 000 kWh i første driftsår. Tallet er fra vår egen PV-kalkulator på solkart.no, kjørt 17. september 2026 for Oslo, med de samme forutsetningene som Solsjekk bruker: flatt tak med øst–vest-montering og 10 graders helning, halve effekten på hver flate, 5 % systemtap, frittstående montasje, terrenghorisont fra Kartverkets høydemodell, snø- og smusstap med i tallet, og et normalår (p50) fra TMY Norge (NORA3 og SunPoint, 1991–2020). Skygge fra naborader og omgivelser er ikke med. NVE regner til sammenligning med 750 brukstimer for flate øst/vest-tak; det er NVEs referansetall, ikke vårt. Tallet for ditt eget tak regner Solsjekk på solkart.no ut for den konkrete takflaten, med skygge og lokale soldata.
- Alternativkostnad for strøm brukt i bygget: 110 øre/kWh eks. mva. Det er 98 øre i strømpris med påslag og rundt 12 øre i nettleie og avgifter per kWh. Til sammenligning har alternativkostnaden i prisområde NO1 hittil i 2026 ligget rundt 128–133 øre/kWh, avhengig av nettselskap. Det er et historisk tall, ikke en prognose.
- Verdi av eksportert strøm: 98 øre/kWh. Innmatet strøm får omtrent spotprisen, som er alternativkostnaden minus nettleie og avgifter. Spennet 40–120 øre følger derfor prisnivået. Tallet er ingen prognose og ikke et løfte. Spotprisen varierer mye mellom timer, år og prisområder. Påslaget i kraftprisen får du ikke for strøm du selger, og i timene anlegget mater inn mest, er spotprisen ofte lavere enn snittet, så eksporten er i praksis gjerne verdt noe mindre.
- Du betaler avtaleprisen for all produsert strøm, og du får selv verdien av overskuddet.
- Egenforbruk: 90 % (lager med kjøl og drift på dagtid) eller 60 % (kontorbygg som står tomt i helger og ferier).
- Uten mva, fastledd, degradering og prisjustering. Effektleddet er regnet for seg, under tabellene.
- Et anlegg på 400 kWp kan i perioder mate inn mer enn 100 kW, særlig på kontorbygget i helger og ferier. Da er bygget ikke lenger plusskunde, og det påløper fastledd for innmatingen. Det er ikke regnet med her.
Med disse tallene er hver produsert kWh verdt 108,8 øre ved 90 % egenforbruk og 105,2 øre ved 60 % egenforbruk. Det er dette du skal sammenligne avtaleprisen med.
Netto resultat første år ved ulike avtalepriser
| Avtalepris per produsert kWh | Netto per kWh, 90 % egenforbruk | Netto per år, 90 % egenforbruk | Netto per kWh, 60 % egenforbruk | Netto per år, 60 % egenforbruk |
|---|---|---|---|---|
| 50 øre | 58,8 øre | 188 160 kr | 55,2 øre | 176 640 kr |
| 70 øre | 38,8 øre | 124 160 kr | 35,2 øre | 112 640 kr |
| 90 øre | 18,8 øre | 60 160 kr | 15,2 øre | 48 640 kr |
| 110 øre | −1,2 øre | −3 840 kr | −4,8 øre | −15 360 kr |
Lagerbygget kommer 11 520 kr bedre ut i året ved alle avtalepriser, fordi mindre av strømmen selges uten nettleie og avgifter. Ved 110 øre går lagerbygget så vidt i minus, og kontorbygget taper mer. Forskjellen blir større hvis spotprisen i timene anlegget mater inn, er lavere enn snittet, og det er den ofte. Det er ikke prisen som er forskjellen, men forbruksprofilen.
Hva skjer hvis strømprisen endrer seg?
Tabellen under holder avtaleprisen fast på 70 øre og endrer strømprisen i bygget. Eksportprisen følger strømprisen, innenfor spennet 40–120 øre. Nettleie og avgifter er de samme som over.
| Alternativkostnad (strømpris + ca. 12 øre) | Eksportpris | Netto per år, 90 % egenforbruk | Netto per år, 60 % egenforbruk |
|---|---|---|---|
| 90 øre (strømpris 78 øre) | 78 øre | 60 160 kr | 48 640 kr |
| 110 øre (strømpris 98 øre) | 98 øre | 124 160 kr | 112 640 kr |
| 130 øre (strømpris 118 øre) | 118 øre | 188 160 kr | 176 640 kr |
En fast pris per kWh er en forsikring mot høye strømpriser, men den koster deg penger i år med lave priser. En pris knyttet til spot følger markedet begge veier.
Effektleddet kommer i tillegg, men bare om sommeren
Tabellene over gjelder kilowattimene. Effektleddet i nettleien er en egen post, og den går også litt ned. Vi regner med at anlegget senker månedens effekttopp med 25 prosent av installert kWp, altså 400 × 0,25 = 100 kW, og bare i mai, juni, juli, august og september. Formelen er kWp × 0,25 × sommersats × 5 måneder.
| Nettselskap | Sommersats (kr/kW/mnd) | Spart per år |
|---|---|---|
| BKK Nett | 50 | 25 000 kr |
| Elvia | 46 | 23 000 kr |
| Tensio TS | 46 | 23 000 kr |
| Arva | 34 | 17 000 kr |
| Glitre Nett | 33 | 16 500 kr |
| Tensio TN | 28 | 14 000 kr |
| Lnett | 25 | 12 500 kr |
Satsene er eks. mva., gjelder næring med årsforbruk over 100 000 kWh og er hentet fra nettselskapenes egne tariffblad 16. september 2026. Tensio har trinn etter byggets effektuttak; satsene over er trinnet 100–399 kW.
Denne besparelsen blir på nettleiefakturaen din uansett hvem som eier anlegget, så den kommer på toppen av tallene i tabellene over. Men den er en antakelse, ikke en måling, og den har tre svakheter du bør kjenne: september er svakest, fordi sola står lavt når et bygg med morgentopp setter toppen; kuttet forutsetter at toppen faktisk faller i en time med sol, og for et bygg med kveldstopp året rundt er det nær null selv i juli; og effektleddet avregnes av månedens ene høyeste time, så én overskyet ettermiddag med full drift kan koste hele måneden.
Regnet over hele året henter sol alene bare 16–38 prosent av det et helårskutt ville vært verdt, og hvor i det spennet du havner, bestemmes av forholdet mellom vinter- og sommersats i ditt nettområde. Hos noen nettselskaper er vintersatsen fire ganger sommersatsen. Er det vintertoppen som setter nettleien din, er batteri neste spørsmål.
Det er de samme forutsetningene som ligger i Solsjekk, kalkulatoren på solkart.no, så du skal få samme regnestykke der. Det eksakte tallet for ditt bygg får du først med timesverdier fra Elhub.
Fast leie omregnet til kWh-pris
Tenk deg en fast leie på 150 000 kr i året for det samme anlegget. I et normalt år med 320 000 kWh koster hver kWh 46,9 øre. Produserer anlegget 10 % mindre, blir prisen 52,1 øre. Produserer det 10 % mer, blir den 42,6 øre. Med fast leie bærer du produksjonsrisikoen, men du får også hele gevinsten i gode år.
Hva prisen ikke viser
To tilbud med samme pris per kWh kan være svært ulike. Sjekk disse punktene før du sammenligner:
- Avtalelengde. Flere aktører bruker avtaler på 30 år. En lav pris over lang tid er ikke nødvendigvis billigere enn en høyere pris over kortere tid med overtakelse.
- Prisregulering. Er prisen fast, KPI-justert eller knyttet til spot?
- Overskuddet. Hvem betaler for og hvem får inntekten fra strømmen som går ut på nettet?
- Produksjon. NVE regner med at produksjonen faller med om lag 0,2 % i året. Er det en produksjonsgaranti, og hva skjer ved underproduksjon?
- Opprinnelsesgarantier. Hvem får dem? Det avgjør om du kan regne strømmen som fornybar i klimaregnskapet med markedsbasert metode.
- Tak. Hvem betaler for å demontere og remontere anlegget hvis taket må repareres?
- Exit. Finnes det en kjøpsopsjon, og hvordan regnes prisen ut?
Slik sammenligner du tilbud
- Hent timesverdier for forbruket de siste 12 månedene fra Elhub eller nettselskapet.
- Finn strømprisen, nettleien og avgiftene per kWh på strømfakturaen og nettleiefakturaen.
- Beregn forventet produksjon med samme forutsetning for alle tilbudene. PV-kalkulatoren vår på solkart.no gir 800 kWh per kWp i året for øst–vest på flatt tak i Oslo, og 720–860 for Østlandet ellers, avhengig av sted (kjørt 17. september 2026, forutsetningene står i regneeksempelet over). Tallet for ditt eget tak regner Solsjekk ut med skygge og lokale soldata.
- Beregn egenforbruksandelen time for time mot forbruket ditt.
- Regn alle tilbudene om til netto per år, slik som i tabellen over.
- Legg ved vilkårene fra listen over, og sammenlign med å kjøpe anlegget selv.
Hvilke aktører som finnes, og hvordan modellene deres er bygget opp, står på siden om aktørene som tilbyr solar as a service i Norge. Er du leietaker, bør du også lese om solceller for leietakere i næringsbygg. Hele gjennomgangen av modellene og avtalen finner du på hovedsiden om solar as a service.
Har du et tilbud liggende, ser vi gjerne på det sammen med deg. Vi regner det om til kroner per år med forutsetningene synlige. Ta kontakt.