Kort svar: Ja, du kan få solstrøm selv om du leier lokalene. Enten leier du et anlegg med en avtale som følger leiekontrakten, eller du kjøper strømmen fra et anlegg som gårdeieren eller en tredjepart har på taket. Gårdeieren må uansett si ja. Før du signerer, bør du vite hva som skjer når du flytter, og hvordan målerne er satt opp.
Som leietaker har du strømregningen, men ikke taket. Det er nettopp den situasjonen solar as a service er laget for, der en tredjepart eier anlegget. Hvordan modellene fungerer generelt, står i vår gjennomgang av solar as a service på næringsbygg.
Hvilke løsninger finnes for leietakere?
Du leier anlegget, og avtalen følger leiekontrakten
En tredjepart bygger anlegget på taket og kobler det til din måler. Du leier anlegget så lenge husleiekontrakten varer. Minst én aktør i markedet har en egen løsning for dette, der den selv forhandler med neste leietaker hvis du flytter, og selger strømmen til nettet hvis den nye leietakeren ikke vil ha den.
Fordelen er at du får all strømmen anlegget produserer. Ulempen er at du betaler en fast leie og dermed bærer produksjonsrisikoen.
Du kjøper strømmen fra et anlegg på taket
Gårdeieren leier ut taket til en tredjepart, som eier anlegget og selger strømmen til leietakerne. Du betaler for strømmen du bruker, enten til en rabatt på spotprisen eller til en fast pris. Du binder ikke kapital og har ikke produksjonsrisiko. Til gjengjeld får du en mindre del av gevinsten.
Gårdeieren eier anlegget og leverer strømmen til deg
Gårdeieren kan også eie anlegget selv og levere solstrømmen til leietakerne. Avtalestrukturen avgjør detaljene, så be leverandøren forklare hvordan avtalen er bygget opp. Norsk Eiendom har laget standardavtaler for solstrøm mellom utleier og leietaker, ett sett for flerbrukerbygg og ett for enbrukerbygg.
Hva skjer når du flytter?
Dette er det viktigste spørsmålet for en leietaker. Flere aktører bruker avtaler på 30 år, mens en leiekontrakt ofte er langt kortere. Avtalen må derfor si hva som skjer hvis du flytter før den er ute.
Spør om dette:
- Følger avtalen leiekontrakten? Da bør den opphøre eller overdras når leieforholdet slutter, uten at du må betale for resten av perioden.
- Hvem bærer risikoen for at neste leietaker ikke vil ha strømmen? Hos enkelte aktører er det leverandøren. Hos andre kan det være gårdeieren eller deg.
- Hva skjer ved forlengelse? Forlenger du leiekontrakten, bør solavtalen kunne forlenges på samme vilkår.
- Er det en oppsigelsesavgift? Regn den inn når du sammenligner med å fortsette med vanlig strømavtale.
Hvis du kjøper strømmen per kWh du bruker, er risikoen ved flytting normalt liten. Du slutter å kjøpe strøm når du flytter, og leverandøren selger den til den neste. Men les avtalen. Det er vilkårene, ikke modellnavnet, som avgjør.
Flere leietakere og målerstruktur
I et bygg med flere leietakere har hver leietaker gjerne sitt eget målepunkt. Et anlegg som er koblet bak én måler, kan bare dekke forbruket bak den måleren. Det finnes tre vanlige måter å løse det på.
Anlegget kobles til én måler
Det enkleste er å koble anlegget til den største forbrukeren, eller til byggets fellesmåler for ventilasjon, kjøling og fellesarealer. Strømmen som brukes på innsiden av måleren, slipper du å kjøpe – du sparer strømpris, nettleie og avgifter på de kilowattimene. Måleren registrerer uttak og innmating hver for seg, så strøm som går ut i én del av timen, veier ikke opp for strøm du kjøper i en annen. Overskuddet går ut på nettet.
Deling av overskudd innenfor samme eiendom
Siden 1. oktober 2023 har det vært mulig å dele overskuddsproduksjon mellom målepunkter på samme eiendom, etter § 3-12 i forskrift om kraftomsetning og nettjenester. Det viktigste å vite:
- Eiendommen må ha samme kommune-, gårds- og bruksnummer, eventuelt festenummer.
- Samlet installert effekt kan være opptil 1 MW (AC) per eiendom. For solceller er det vekselretterens effekt som teller.
- Nettselskapet registrerer delingen i Elhub. Fordelingen er enten lik eller en fast, valgt fordeling, og den beregnes time for time.
- Mottakerne slipper den delen av nettleien og avgiftene som betales per kWh på delt strøm, så lenge den delte strømmen ikke er større enn mottakerens eget forbruk i den timen. Delt strøm utover forbruket registreres som virtuell innmating.
- Mottakeren kan bare være med i én delingsløsning, kan ikke dele strømmen videre og kan ikke ha egen produksjon bak målepunktet.
- Mottakeren må ha en kraftleverandør med balanseansvar for både forbruk og produksjon.
Deling innenfor et næringsområde
Fra 1. januar 2026 kan overskudd også deles innenfor samme næringsområde, etter § 3-13. Da er grensen 5 MW (AC) samlet, og strømmen må være fornybar og produsert på bebygd areal. Et næringsområde betyr her en næringspark eller industripark der virksomhetene samarbeider, har fellesfunksjoner og deler infrastruktur. Vanlig næringsbebyggelse i by og sentrum er ikke omfattet.
Leverandøren fakturerer hver leietaker
I takleiemodellene kan leverandøren stå for avregning og fakturering av solstrømmen til hver leietaker, basert på målepunktene i Elhub. Da slipper du og gårdeieren å bygge et eget system for fordeling. Spør hvordan fordelingen beregnes, og om du får se timesdata.
Hva får du igjen?
Verdien for deg er det du ellers ville betalt for strømmen du bruker. Strømmen som brukes på innsiden av måleren, slipper du å kjøpe – du sparer strømpris, nettleie og avgifter på de kilowattimene. Avtalestrukturen avgjør detaljene, så be leverandøren forklare hvordan avtalen er bygget opp. Mva er bare en besparelse hvis virksomheten ikke har fradragsrett. Effektleddet i nettleien går bare ned hvis månedens høyeste forbrukstime faller mens sola produserer, og i mange næringsbygg kommer den på vintermorgener og -kvelder. Hvordan du regner på et tilbud, står i artikkelen om hva solar as a service koster.
To ting bør du også avklare:
- Opprinnelsesgarantier. Hvis garantiene fra anlegget selges til noen andre, kan du ikke regne strømmen som fornybar i markedsbasert scope 2. Avtalen bør si hvem som får dem.
- Regnskap. Om avtalen må balanseføres, avhenger av hvordan den er bygget opp og hvilket regelverk virksomheten følger. Få revisor til å vurdere den konkrete avtalen.
Slik tar du det opp med gårdeieren
Gårdeieren eier taket og må godkjenne alt som monteres der. Du står sterkere hvis du kommer med et konkret forslag i stedet for et løst ønske.
- Hent tallene. Ta ut timesverdier for strømforbruket de siste 12 månedene fra Elhub eller nettselskapet. Da kan det regnes på hvor stort anlegget bør være, og hvor mye av strømmen du faktisk vil bruke.
- Foreslå en modell som ikke koster gårdeieren noe. Takleie gir gårdeieren en inntekt uten investering. En leieavtale som følger leiekontrakten, flytter risikoen bort fra gårdeieren.
- Vis hva gårdeieren får. Lokal solstrøm som brukes i bygget, kan bidra til bedre energimerke og til å nå ønsket BREEAM-klassifisering, og gjøre bygget mer attraktivt for neste leietaker.
- Svar på bekymringene før de kommer. Gårdeieren vil spørre om takgaranti, bæreevne, brann, rehabilitering og salg av bygget. Vis at avtalen regulerer dette. Artikkelen om solceller for gårdeiere går gjennom punktene.
- Knytt det til leiekontrakten. Er du i reforhandling av husleiekontrakten, er det et godt tidspunkt å få inn en klausul om solcelleanlegg og solstrøm.
Når passer det ikke?
Solstrøm som leietaker er vanskelig hvis det er kort tid igjen av leiekontrakten og ingen avtale som følger den, hvis taket skal legges om snart, eller hvis du bruker lite strøm på dagtid. Da er det bedre å vente, eller å ta det inn i neste leiekontrakt.
Neste steg
Vil du se hvilke aktører som tilbyr modeller for leietakere, finner du en oversikt på siden om aktørene som tilbyr solar as a service i Norge. Sammenligningen mellom modellene står i artikkelen om å leie eller kjøpe solceller, og hele gjennomgangen av modellene og avtalene finner du på hovedsiden om solar as a service. Vi er entreprenør og ikke finansiør. Vi vurderer taket og bygger anlegget, uansett hvem som eier det.
Send oss timesverdiene fra Elhub, så vurderer vi hvilken modell som passer bygget. Ta kontakt.