Kort svar: Kjøp selv hvis bygget bruker det meste av solstrømmen, du har kapital, og du skal eie bygget lenge. Velg leie eller kraftkjøpsavtale (PPA) hvis kapitalen skal brukes i kjernevirksomheten, eller hvis den som eier taket ikke er den som betaler strømregningen. Takleie passer gårdeiere som ikke bruker strømmen selv. Egenforbruket betyr mer enn modellen.
Denne artikkelen går gjennom de fire modellene og kriteriene som skiller dem. Vil du se helheten først, kan du lese hvordan solar as a service fungerer på næringsbygg.
Fire modeller som ofte blandes sammen
Begrepet solar as a service brukes om flere avtaletyper som fordeler risiko og gevinst helt ulikt. Før du sammenligner tilbud, bør du vite hvilken av dem du faktisk ser på.
Kjøpe selv
Du betaler investeringen, eier anlegget og får hele produksjonen. Du får også inntekten fra overskuddsstrøm og kan søke om opprinnelsesgarantier. Til gjengjeld har du ansvaret for drift, forsikring og utskifting av komponenter gjennom hele levetiden.
Leie anlegget
En tredjepart eier anlegget, og du betaler en fast leie per måned eller år. Leien er den samme uansett hvor mye anlegget produserer. Det betyr at du bærer produksjonsrisikoen, men også at all strømmen anlegget lager er din. Minst én aktør i markedet oppgir at leieprisen styres av investeringskostnaden og ikke av strømprisen.
Kraftkjøpsavtale (PPA)
En tredjepart eier og drifter anlegget, og du betaler per kWh. Prisen kan være fast eller en rabatt på spotprisen. Les avtalen nøye på ett punkt: betaler du for hver kWh anlegget produserer, eller bare for hver kWh bygget bruker? Det avgjør hvem som bærer risikoen for overskuddet.
Takleie med strømsalg
Gårdeieren leier ut taket og får en kompensasjon eller en andel av inntektene. Den som eier anlegget, selger strømmen til leietakerne i bygget. Gårdeieren trenger ikke bruke strømmen selv, og binder ikke kapital.
Sammenligningstabell
| Kjøpe selv | Leie anlegget | PPA (per kWh) | Takleie med strømsalg | |
|---|---|---|---|---|
| Investering | Hele beløpet | Ingen | Ingen | Ingen |
| Hva du betaler | Investering og drift | Fast leie | Pris per kWh | Du får betalt for taket |
| Hvem eier anlegget | Du | Tredjepart | Tredjepart | Tredjepart |
| Produksjonsrisiko | Din | Din | Hovedsakelig leverandørens | Leverandørens |
| Driftsansvar | Ditt | Avtales, ofte leverandørens | Leverandørens | Leverandørens |
| Overskuddsstrøm | Din inntekt | Avtales | Avtales | Leverandørens |
| Opprinnelsesgarantier | Dine, hvis du søker | Avtales | Avtales | Avtales |
| Exit | Du selger eller beholder | Avtalens vilkår | Avtalens vilkår, eventuelt kjøpsopsjon | Avtalens vilkår |
| Passer best for | Eier med kapital og høyt egenforbruk | Bruker med høyt og stabilt egenforbruk | Bruker som vil slippe investering og produksjonsrisiko | Gårdeier som ikke bruker strømmen selv |
Tabellen viser hovedmønsteret. Avtalene i markedet varierer, så «avtales» betyr at du må lese vilkårene i hvert enkelt tilbud.
Én fordel er felles for alle modellene: solstrøm som brukes i bygget, kan bidra til bedre energimerke og til å nå ønsket BREEAM-klassifisering, uansett eierform. Strøm som eksporteres, teller ikke, og hvor mye det gir, avhenger av bygget.
Kriteriene som avgjør
Hvor mye av solstrømmen bruker bygget selv?
Dette er det viktigste spørsmålet. Strøm du bruker i bygget i det øyeblikket den produseres, passerer aldri måleren. Strømmen som brukes på innsiden av måleren, slipper du å kjøpe – du sparer strømpris, nettleie og avgifter på de kilowattimene. Avtalestrukturen avgjør detaljene, så be leverandøren forklare hvordan avtalen er bygget opp. Mva er bare en reell besparelse hvis virksomheten ikke har fradragsrett.
Strøm som går ut på nettet, får du omtrent spotprisen for, og ofte i timer der prisen er lav. Måleren registrerer uttak og innmating hver for seg, så strøm som går ut i én del av timen, veier ikke opp for strøm du kjøper i en annen. Et lager med kjøl og dagdrift bruker typisk mer av produksjonen enn et kontorbygg som står tomt i helger og ferier. Husk også at plusskunder ikke kan mate mer enn 100 kW inn på nettet. Grensen gjelder innmating, ikke hvor stort anlegget er.
Høyt egenforbruk trekker mot kjøp eller leie, fordi du beholder hele verdien. Lavere eller usikkert egenforbruk trekker mot en PPA der du betaler for strømmen du bruker. Vi viser hvordan dette slår ut i kroner i artikkelen om hva solar as a service koster.
Har du kapital, og hva skal den ellers brukes til?
Et kjøpt anlegg gir normalt mest igjen over levetiden, fordi du ikke betaler for en tredjeparts kapital og fortjeneste. Men kapital som bindes i et solcelleanlegg, er kapital du ikke har til produksjonsutstyr, lager eller oppkjøp. Hvis alternativet er at prosjektet ikke blir noe av, er en tjeneste bedre enn ingenting.
Hvor lenge skal du eie eller bruke bygget?
Flere av aktørene i markedet bruker avtaler på 30 år. Skal du selge bygget om fem år, eller går leiekontrakten ut før det, må avtalen si hva som skjer da. Kjøper du selv, blir anlegget en del av bygget og verdivurderingen. Les mer om solceller for gårdeiere og om solceller for leietakere i næringsbygg.
Hvem skal ha ansvaret for drift?
Et solcelleanlegg trenger tilsyn etter produsentens anbefalinger. De største anleggene bør ha stedlig tilsyn flere ganger i året, de minste hvert tredje år. I leie og PPA ligger dette normalt hos leverandøren. Kjøper du selv, bør du ha en serviceavtale, med mindre du har egne folk med riktig kompetanse.
Hvem får opprinnelsesgarantiene?
Opprinnelsesgarantier (OG) utstedes på grunnlag av målt produksjon, og én garanti tilsvarer 1 MWh. Etter GHG-protokollens veileder for scope 2 kan du ikke regne strømmen som fornybar i markedsbasert metode hvis garantiene fra anlegget er solgt til noen andre. Da skal forbruket ha residualmiksens utslippsfaktor. Ingen av aktørene vi har sett på, oppgir offentlig hvem som beholder garantiene. Spør derfor om det, og få svaret inn i avtalen.
Skatt, avskrivning og regnskap
Kjøper du selv, blir anlegget en eiendel som avskrives, og de løpende kostnadene er drift og vedlikehold. Hvilken saldogruppe og sats som gjelder skattemessig, avhenger blant annet av hvordan anlegget er montert og brukt. Det bør du avklare med revisor før du regner på lønnsomheten.
Leie og PPA gir løpende kostnader, men det betyr ikke automatisk at avtalen holdes utenfor balansen. Om en avtale må balanseføres, avhenger av hvordan den er bygget opp og hvilket regelverk virksomheten følger. Få revisor til å vurdere den konkrete avtalen.
Hva er exit?
Spør hva som skjer i tre situasjoner: når avtalen løper ut, hvis du vil ut før tiden, og hvis motparten går konkurs. Enkelte aktører tilbyr kjøpsopsjon med en pris som faller over avtaleperioden, mens andre har en modell der de eier anlegget hele tiden. Ved avtaleslutt er de vanlige utfallene at avtalen forlenges, at du overtar anlegget, eller at det demonteres. Prisformelen for en kjøpsopsjon kan variere mye, så regn på den før du signerer.
Når bør du kjøpe selv?
Kjøp er ofte det beste valget når de fleste av disse punktene stemmer:
- Bygget bruker en stor og stabil del av produksjonen selv, helst også i helger og om sommeren.
- Du har egenkapital eller rimelig finansiering, og investeringen konkurrerer ikke med viktigere prosjekter.
- Du eier bygget og regner med å eie det i mange år.
- Taket har lang nok restlevetid til å bære et anlegg gjennom hele levetiden.
- Du vil beholde hele gevinsten, inkludert inntekten fra overskuddsstrøm og opprinnelsesgarantiene.
- Du har en plan for drift, enten med egne folk eller med en serviceavtale.
Sjekk også gjeldende ordninger hos Enova før du bestemmer deg. Om et anlegg som eies av en tredjepart gir samme mulighet til å søke, avhenger av eierskap og vilkår.
Når passer leie, PPA eller takleie bedre?
- Kapitalen skal brukes i kjernevirksomheten.
- Du vil ha forutsigbar kostnad heller enn størst mulig avkastning.
- Du vil ikke ha driftsansvar for et teknisk anlegg.
- Du er leietaker og eier ikke taket, eller du er gårdeier og bruker ikke strømmen selv.
- Prosjektet ville ellers ikke blitt gjennomført.
Solar as a service passer dårlig hvis egenforbruket er lavt og du samtidig binder deg til å betale for all produksjon, eller hvis taket må legges om noen få år inn i avtalen.
Slik kommer du i gang
Start med tallene, ikke med leverandøren. Hent timesverdier for strømforbruket de siste 12 månedene fra Elhub eller nettselskapet, og få taket vurdert for bæreevne, restlevetid og plass. Dimensjoner anlegget etter forbruket og ikke etter takflaten. Et for stort anlegg eksporterer mye strøm til lav pris og gjør alle modellene dårligere.
Deretter kan du sammenligne kjøp med tilbud fra aktørene. En nøytral gjennomgang av hvem som tilbyr hva, finner du på siden om aktørene som tilbyr solar as a service i Norge. Vi er entreprenør og ikke finansiør. Vi prosjekterer og bygger anlegget, enten du eier det selv eller en tredjepart gjør det. Mer om modellene, avtalen og hva du bør sjekke, står i vår gjennomgang av solar as a service.
Send oss timesverdiene fra Elhub, så vurderer vi hvilken modell som passer bygget ditt. Ta kontakt.