Solcellespesialisten

Solceller i landbruket: fjøs, låve og driftsbygning

Rød driftsbygning med solcellepaneler på begge takflatene, med silo og jorder rundt, sett fra lufta
Driftsbygning med solceller på begge takflatene. Taket på låven eller driftsbygningen er ofte den største sammenhengende flaten på gården, og her er begge sidene tatt i bruk.

Solceller lønner seg best på gårdsbruk som bruker strøm midt på dagen i sommerhalvåret. Hvor godt forbruket treffer produksjonen, varierer mye mellom melk, gris, fjørfe, korn og veksthus. Anlegget bør dimensjoneres etter forbruket, ikke etter hvor stort låvetaket er. Strøm du selger til nettet, er ofte verdt mindre enn strøm du slipper å kjøpe.

Sist kontrollert mot kildene 17. september 2026.

Hvilke gårdsbruk får mest igjen for solceller?

Det som avgjør, er hvor mye gården bruker i timene sola skinner. På en kilowattime du bruker selv, sparer du strømpris, påslag, energiledd og elavgift. En kilowattime som går ut på nettet, gir omtrent spotprisen, ofte i timer der den er lav. Mesteparten av produksjonen kommer mellom mars og oktober.

Strømforbruket varierer med driftsformen

Tallene er gjennomsnitt og anslag fra norske og svenske studier. Den enkelte gården kan ligge langt unna gjennomsnittet. En strek betyr at vi ikke har funnet et dokumentert tall eller mønster.

DriftsformStrømforbrukNår på døgnetNår på året
Melk0,28–0,30 kWh per liter melk, i overkant av 2 000 kWh per årsku (NIBIO)Mest på dagen, med topper ved melking og fôrblanding. Melketank og robot går hele døgnet (NORSØK)Mer om vinteren. Om sommeren går kyrne på beite, men melketanken kjøler mer (NORSØK)
GrisOm lag 32 kWh per smågris og 0,52 kWh per kg slaktegris (TFoU, Trøndelag). Strømmen går til ventilasjon, lys, varme og fôring (NORSØK)–Varmebehovet er større enn i storfefjøs (NORSØK)
Kylling og eggKylling om lag 0,17 kWh per kg (TFoU, anslag). Egg: samlet energibehov om lag 0,25 kWh per kg, ikke bare strøm (svensk studie, via TFoU)Viftene går hardest på solrike dager (Norges Vel)–
Korn (kaldluftstørke)Viftene på kaldluftstørka står for strømforbruket (NLR)Viftene går vanligvis kl. 9–18 når kornet har 20–23 % vann, og døgnet rundt når det er våtere (NLR)Høstonna. Fra april til juni er forbruket lavt
VeksthusVekstlys erstatter i økende grad gassoppvarming (NIBIO)––

Hva det betyr for egenforbruksandelen, altså hvor mye av solstrømmen gården bruker selv:

  • Kylling og egg treffer ofte best, fordi ventilasjonen følger sola. Norges Vel har skrevet om Skjerpe gård i Rogaland, som har 35,2 kWp og batteri. Der anslår bonden at kyllinghuset er 30–40 prosent selvforsynt med strøm.
  • Melk og gris har et jevnt grunnforbruk på dagtid. Beite kan senke dagforbruket i fjøset om sommeren.
  • Korn har forbruket samlet i noen høstuker, så et stort anlegg selger mye strøm resten av sommeren.
  • Veksthus er så ulike i driftsform og lysbruk at egenforbruket må regnes ut for det enkelte huset.

Hvor høyt egenforbruket blir på din gård, ser vi av timesverdiene fra Elhub.

Regneeksempel: hva egenforbruket betyr

Investering, drift og finansiering er ikke med, så dette er ikke en lønnsomhetsberegning.

Forutsetninger:

  • Anlegg på 50 kWp på et låvetak.
  • Årsproduksjon 800 kWh per kWp, altså 40 000 kWh. PV-kalkulatoren vår gir 1 006 kWh per kWp for et sørvendt låvetak med 25 graders helning i Oslo-området og 846 i Trondheim. Vi regner med 800 her, fordi låvetak sjelden ligger rett mot sør og ofte har noe skygge. For ditt eget tak gir Solsjekk tallet for den faktiske takflaten.
  • Strøm du slipper å kjøpe, er verdt 1,28 kr/kWh. Det er spotprisen i NO1 hittil i 2026, vektet etter når anlegget produserer (110,95 øre), pluss 5 øre i påslag, 5 øre i energiledd (Elvia, næring over 100 000 kWh) og 7,13 øre i elavgift.
  • Eksportert strøm er verdt 40 til 120 øre/kWh.
  • Alle tall er uten mva. Effektleddet og eventuell støtte er ikke med.
EgenforbrukBrukt selvVerdi brukt selvEksportertVerdi eksportSum per år
60 %24 000 kWh30 720 kr16 000 kWh6 400–19 200 kr37 120–49 920 kr
40 %16 000 kWh20 480 kr24 000 kWh9 600–28 800 kr30 080–49 280 kr

Med samme produksjon og lav eksportpris gir 60 % egenforbruk om lag 7 000 kroner mer i året enn 40 %. Prisene har vært høye i 2026, og historiske priser er ikke et løfte.

Se også hvor stort solcelleanlegget bør være.

Tåler låvetaket et solcelleanlegg?

Det må vurderes for hvert enkelt tak, for panelene gir ekstra vekt og endrer hvordan snøen legger seg. Vi ser på tre ting:

  1. Bæreevne. Hva konstruksjonen er dimensjonert for, og om sperrer, lekter og innfesting er i god stand. Er det tvil om bæreevnen, bør en rådgivende ingeniør regne på taket.
  2. Snølast. Den avhenger av sted og høyde over havet. Du kan slå opp snølasten for adressen din på solkart.no/snolast. Der det er mye snø, monterer vi en ekstra skinne under panelene.
  3. Restlevetid på taktekkingen. Må taket legges om innen få år, bør det gjøres før anlegget monteres.

Låvepakken vår gjelder trapes, bølgeblikk og tretak med helning mellom 5 og 50 grader og høyst 6 meter til takfoten. Andre tak vurderer vi hver for seg. Har låven flatt tak, les artikkelen om solceller på flate tak.

Eternitt og asbest

Eldre bølgeplater av eternitt kan inneholde asbest. Vi monterer ikke solceller på slike tak før taket er sanert. Arbeidstilsynet krever tillatelse for virksomheter som håndterer asbestholdig materiale slik at noen kan bli utsatt for asbeststøv. Er du usikker på hva taket består av, bør du få det kartlagt først.

Nettet: 100 kW-grensen og deling med våningshuset

Så lenge anlegget aldri mater mer enn 100 kW inn på nettet, er du plusskunde. Grensen gjelder innmating, ikke anleggets størrelse. Over grensen betaler du fastledd for innmatingen og trenger en egen avtale for salget. Vi trenger målernummeret ditt, så melder vi anlegget inn til nettselskapet.

Overskuddet kan deles med andre målepunkter på samme eiendom. Samme eiendom vil si samme kommune-, gårds- og bruksnummer, eventuelt festenummer. Samlet installert effekt kan være opptil 1 MW (AC).

  • Nettselskapet registrerer delingen i Elhub, og fordelingen regnes time for time.
  • Mottakeren, for eksempel våningshuset, slipper energiledd og elavgift på strømmen opp til eget forbruk.
  • Ifølge RME-veilederen kan mottakeren ikke ha egen produksjon bak målepunktet, og mottakeren kan bare være med i én delingsløsning.

Står våningshuset på et annet bruksnummer, gjelder ikke ordningen.

Støtte til solceller i landbruket

Innovasjon Norge gir investeringsstøtte til driftsbygninger, og klima- og energieffektive løsninger er blant det som prioriteres. Nettsiden deres sier i dag at flertallet av regionkontorene ikke har penger igjen i 2026, og at kvalifiserte søknader derfra får vedtak først i 2027. Om et rent solcelleanlegg kan få støtte alene, står ikke på siden, så det må avklares med regionkontoret.

De krever også at prosjektet ikke er påbegynt før søknaden er sendt. Vårt råd er å vente til søknaden er avgjort. Ordningene er gjennomgått i artikkelen om Enova-støtte til solceller for bedrift og landbruk.

Skatt og mva for landbruket

Gå gjennom dette med regnskapsføreren eller Bondelaget. Hovedlinjene:

  • Mva: Er gårdsbruket mva-registrert, og brukes strømmen bare i næringen, har du full fradragsrett for mva på anlegget. Brukes noe av strømmen privat, for eksempel i våningshuset, får du bare fradrag for næringsdelen.
  • Salg av overskudd: Salget er avgiftspliktig for mva-registrerte og alltid skattepliktig.
  • Avskrivning: Saldogruppen avhenger av hva strømmen brukes til. Etter Bondelagets gjennomgang gjelder gruppe j (10 prosent) når anlegget dekker byggets generelle behov, som lys og varme, og gruppe h når energien går til produksjonen, for eksempel i husdyrrom. Gruppe h har en sats på 4 prosent etter skatteloven, eller inntil 10 prosent for anlegg med brukstid på høyst 20 år. Gruppe d (20 prosent) gjelder når anlegget hovedsakelig produserer for salg. Brukes minst halvparten av strømmen privat, kan anlegget ikke avskrives.
  • Privat bruk: Strøm fra gårdsanlegget som brukes privat, kan gi fordelsbeskatning.

Forsikring og brannsikkerhet

Meld fra til forsikringsselskapet før anlegget settes i drift. SpareBank 1 skriver at et fast montert anlegg er dekket for de samme skadene som bygningen. Norsk Naturskadepool krever at forsikringen for landbruksbygninger justeres for anleggets verdi. Et frittstående anlegg må forsikres for seg selv.

Brannvesenet trenger å vite hvor anlegget ligger, hvor det kobles fra og hvor kablene går. Veilederen fra Fornybar Norge anbefaler merking, tegninger og et informasjonsblad om anlegget. Veilederen anbefaler at det står på bladet hvor DC-bryterne er, hvilke deler som er spenningssatte og hvem som er kontaktperson. Informasjonsbladet følger med som standard fra oss, etter malen til Fornybar Norge.

Bakkemontert anlegg og agri-PV

Vi tilbyr både bakkemonterte anlegg og agri-PV på gårdsbruk. Bakkeanlegg passer når taket er for svakt eller for lite. NVE regner med 1 000 brukstimer for bakkemonterte anlegg, mot 750 for store flate tak.

Fagmiljøet vårt bygde bakkeanlegget ved et fryselager i Rakkestad i 2024, den gangen under det tidligere Solcellespesialisten AS. Panelene står i 35 grader mot sør. Et bakkemontert anlegg av denne typen er 10–15 prosent dyrere per installert effekt enn anlegg på flate tak, men gir lavere pris per produsert kilowattime. Les om anlegget.

Agri-PV betyr at samme areal gir både mat og strøm, for eksempel med vertikale panelrader mellom kjøresporene. Dyrket mark kan ikke brukes til annet enn jordbruksproduksjon uten tillatelse til omdisponering etter jordloven § 9. Hva som gjelder for et agri-PV-anlegg der jordbruksdriften fortsetter, må avklares med kommunen. Større anlegg kan du lese om på solpark.solcellespesialisten.no.

Eie eller lease

Du kan eie anlegget selv og finansiere det gjennom banken din, eller lease det gjennom et leasingselskap. Vi er entreprenør, ikke finansiør. Modellene er forklart på siden om solar as a service. Når et leasingselskap eier anlegget, avgjør avtalen hvem som avskriver og forsikrer det.

Slik går prosjektet

  1. Befaring og tilbud. Vi ser på taket, sikringsskapet og timesverdiene fra Elhub. Du får en skisse, forventet produksjon og forutsetningene bak.
  2. Kommune og nettselskap. Vi hjelper deg å sjekke med kommunen om anlegget er søknadspliktig, og vi melder det inn til nettselskapet.
  3. Montering. Vi har kapasitet til å ta om lag to av tre jobber med egne montører. Resten gjøres av faste underleverandører vi har jobbet med i mange år.
  4. Drift. Anlegget bør ha tilsyn etter produsentens anbefalinger. Serviceavtalen gjelder også gårdsbruk, og fra nivå Standard følger vi med på produksjonen.

Tunga Gård på Notodden er blant landbruksreferansene våre. Vil du vite hva ditt eget låvetak kan gi, avtal en befaring på gården.

Spørsmål og svar

Lønner det seg med solceller på gården?

Det lønner seg best når gården bruker mye strøm midt på dagen, slik fjørfe-, melke- og svinebruk ofte gjør. Med lavt egenforbruk selger du mye strøm, ofte til lav pris.

Kan jeg sette solcellepanel på et gammelt låvetak?

Ofte, men bæreevnen, snølasten og restlevetiden på tekkingen må vurderes først. Er taket av asbestholdig eternitt, monterer vi først når det er sanert.

Kan strømmen fra låven brukes i våningshuset?

Ja, hvis våningshuset står på samme gårds- og bruksnummer. Privat bruk kan påvirke mva-fradraget og skatten.

Får bønder støtte til solcelleanlegg?

Innovasjon Norge har ordninger, og Enova har en ordning for yrkesbygg, men det er uklart om driftsbygninger passer inn i den. Søk før du setter i gang.

Kilder