Snølast, vindlast, takets beskaffenhet og innvendige installasjoner er bare noen av variablene som solcelleleverandøren må ta hensyn til.
Eiere av norske næringsbygg har for lengst innsett at solceller lønner seg. Installasjon på flate næringstak er enkelt og kostnadseffektivt, men det en rekke byggtekniske hensyn som må tas med i beregningen og designet av solcelleanlegget.
Du skal vite hva du driver med. Man tenker ofte på solcelleanlegg som bare en elektrisk installasjon, men vi må også ta byggtekniske hensyn.
Det sier Ulrik Rør, seniorrådgiver i solcellespesialisten. Den erfarne sivilingeniøren har de siste årene vært med på leveranser i forskjellige klimasoner i hele landet, og er nok mer observant på detaljene ved et solcelleanlegg enn de fleste.
Store paneler og høy punktlast
– Av og til ser jeg solcelleanlegg hvor det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til punktlast og snø, advarer han.
Da er det gjerne brukt for store solcellepaneler på et montasjesystem som ikke understøtter panelene tilstrekkelig. Det gir høy punktlast mot taket når det kommer mye snø, samtidig som panelene kan knekke av snøvekten.
– I Fredrikstad sier regelverket at takene skal tåle 250 kg pr. kvadratmeter, men i løpet av de årene jeg har bodd her har det nok aldri vært mer snø enn tilsvarende 50 kg pr. kvadratmeter, sier Rør.
– Med denne lokalkunnskapen kunne det kanskje være fristende å levere store, kostnadseffektive paneler og litt spinklere, rimeligere montasjesystem for å vinne et anbud, advarer han.
Det kan gå bra i mange år, men om det plutselig blir en real snøvinter i Fredrikstad risikerer man at både solcelleanlegget og taket tar skade.
Å levere et fornuftig solcelleanlegg til rett pris og kvalitet handler mye om å bruke rett type montasjesystem til det aktuelle taket i det aktuelle geografiske området. Montasjesystemet må sikre at vekten fordeles tilstrekkelig mot taket, samtidig som det understøtter panelet godt nok.
Ikke bare snølast, men også vindlast
Ofte er en tredje skinne under panelet løsningen på høy snølast, eller rett og slett bruke mindre paneler på det samme montasjesystemet. En tredje skinne kan også være nødvendig der det blåser mye:
Stavanger trenger vi ikke en tredje skinne under panelet for at det skal tåle det lille av snø som faller der. Men det kan hende det trengs så høy balastmengde som følge av høy vindlast at vi er nødt til å ha en tredje skinne likevel, for å fordele vekten bedre mot taket, sier Rør.
– Hvis du punktbalaster et mykt, flatt tak for mye vil det oppstå kuldebroer. Solcelleanlegget synker ned i taket og komprimerer isolasjonen.
Å svekke isolasjonsevnen på denne måten har naturligvis konsekvenser for energibruken i bygget, og Rør legger vekt på at man må ta særlige hensyn til vekt om det skal monteres solceller på taket av et kjølelager. På taket av et fryselager skal man kanskje ikke montere solceller der i det hele tatt.
- Det er derfor vi er så nøye med å undersøke taket før vi leverer solcelleanlegg. I tillegg tester vi både paneler og montasjeutstyr grundig, slik at vi vet hva det tåler under norske forhold, forsikrer Rør.
Befaringer og gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon er en viktig del av forberedelsene. Noen ganger hentes det også inn en vurdering fra RIB eller taktekker for å få en komplett faglig vurdering.
– Noen ganger kan det være svakheter ved bæringen i noen områder, eller at ting som en innvendig takmontert kran tar opp mye av takkonstruksjonens kapasitet. Da bør solcellene monteres et annet sted på taket.
– Vi kan ikke slurve med disse temaene. Både solcelleanlegget og taket skal holde i mange, mange år, avslutter Rør.