Det er et stort behov for billig, kortreist strøm. Nå tar flere kontakt med Solcellespesialisten for å få solceller også på bakken – ikke bare på tak og fasade.
Mange aktører innen kraftkrevende industri ser nå på mulighetene for solceller på bakken, sier Aksel Pettersen, Solcellespesialistens fremste ekspert på solparker og bakkemonterte solceller.
Bak et fryselager i Rakkestad har den landsdekkende solcelleentreprenøren nylig installert et stort bakkemontert solcelleanlegg. Dette i tillegg til et stort anlegg på takene. Det er grå arealer som dette flere og flere nå vil ta i bruk.
– Med grå areal mener vi ofte arealer som er nedbygd natur. Her var det et hjørne av en tomt som allerede var regulert for industri, og uegnet til noe annet, forklarer Pettersen.
Området ble aldri benyttet da bygget ble satt opp, og bestod av fjellknauser og ulendt terreng. Det ble derfor planert ut til to flater for å få plass til nesten en halv MWp med solceller.
Rundt om i landet finnes mange slike grå arealer i tilknytning til industritomter og industriområder. Ubenyttede arealer, nedlagte tomter, grustak, deponier og lignende. Mange av disse arealene er veldig egnet til solstrømproduksjon.
Nærenergireformen skal gjøre det enklere
– Fjellknausen lå på samme tomt som bygningene. Når det er snakk om kun én eiendom, slik som her, er det enkelt å få til noe, sier Pettersen.
– Det er mer komplisert dersom det er to eiendommer. Da blir det en god del mer søknadsarbeid og administrasjon for å få lov til å trekke kabel mellom eiendommene.
Den såkalte nærenergireformen, som ble vedtatt i Stortinget i juni, tar imidlertid sikte på å fjerne en del slike regulatoriske hindre, slik at det blir enklere å dele lokalprodusert strøm og installere energilagring for flere bygg.
Lavere LCOE enn på tak
I bakkemonterte anlegg benyttes nesten alltid såkalte bifacial-paneler. Det betyr at det også er solceller på undersiden, som fanger opp reflektert lys. Bak fryselageret står panelene i en vinkel på 35 grader, rettet mot sør.
Akkurat det er et kjempepoeng for et fryselager hvor de har desidert høyest strømforbruk om sommeren, når det er varmt, sola steker og solcellene produserer mye. Her oppnås 25 prosent høyere produksjon enn på et typisk takmontert anlegg på samme effekt, forklarer Pettersen.
– Et bakkemontert anlegg av denne typen er 10-15 prosent dyrere pr. installerte effekt enn anlegg på flate tak. Men pr. kWh som produseres er det billigere. LCOE er lavere, sier Pettersen.
LCOE er mål på prisen pr. produserte kWh gjennom anleggets levetid, noe som alltid beregnes under prosjekteringen av et solcelleanlegg.
Miljøvennlige tilleggsmomenter
Å utnytte ressursene i allerede nedbygd natur er et stort poeng ved nærenergireformen. Under byggingen av anlegget i Rakkestad ble det også benyttet overskuddsmasser for å planere ut området bak fryselageret. I tillegg er gamle jernbanesviller i betong gjenbrukt som ballast for stativene som solcellene er montert på.
– Dette gir prosjektet en ganske unik miljøprofil, sier Pettersen.
I tillegg til ballastbaserte anlegg som dette, har Solcellespesialisten også levert bakkemonterte anlegg som holdes på plass ved hjelp av jordankre eller stolper banket ned i grunnen med autonome pælemaskiner. Det er anleggets størrelse og grunnforholdene som avgjør hvilken metode som egner seg best.
— Vi har allerede bred erfaring med bakkemonterte anlegg, og forventer at dette er noe vi kommer til å levere mer av framover, spesielt når nærenergireformen trer i kraft, avslutter Pettersen.