Alle som investerer i solceller bidrar til det grønne skiftet. Men bidraget kan forsterke et annet problem hvis du ikke er kritisk til hvor cellene kommer fra.
Hvis vi tenker å bidra med å investere i solceller, kan vi ikke tillate at det samtidig skal gå på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter.
Det sier Anders Rør, som jobber med ESG og CSR i Solcellespesialisten. Han bruker mye av sin tid på å jobbe med sporbarhet i verdikjedene, og det med god grunn:
En rapport i 2021, ‘In Broad Daylight’, dokumenterte nemlig at deler av polysilisium-industrien i Kina er knyttet til tvangsarbeid i Xinjiang-provinsen — polysilisium som brukes blant annet i produksjon av solceller.
Forholdene som ble avdekket i 2021-rapporten omfatter problematikk som opptar alle industrier som benytter polysilisium. Dette er like aktuelt og viktig for halvledere som benyttes i biler, TV-er og datamaskiner som solcellepaneler, slår Rør fast.
Slik blir panelene til
For å forstå hvor risikoen ligger, er det nyttig å ha klart for seg hvordan kvartsforekomster i naturen blir til solceller på taket. Her er det nemlig flere aktører og steg i verdikjeden.
I den første delen av verdikjeden tas det ut kvarts, som silisiumen oftest utvinnes fra. Kvartsen blir ikke smeltet rett til polysilisium. Den reduseres først med karbon i lysbueovn, ved temperaturer opp mot 2000 grader, og det som kommer ut er metallurgisk silisium. Deretter renses det metallurgiske silisiumet kjemisk til polysilisium med den renheten solceller krever. Begge trinnene er energikrevende, og Xinjiang er tungt inne i begge: provinsen har både store smelteverk for metallurgisk silisium og en stor del av verdens polysilisiumproduksjon. Derfor må sporbarheten følge råvaren gjennom begge leddene, ikke bare det siste.
Neste steg er produksjon av ingots, hvor polysilisium smeltes til lange, tunge, sylindriske staver. Av disse skjæres det wafere, altså papirtynne skiver av polysilisium.
- Noen solcelleprodusenter tar det helt fra polysilisium-nivå til panelnivå. Noen tar det fra ingots til paneler, og andre tar det fra wafer til paneler. Så er det enkelte som kjøper inn wafere i tillegg til dem de produserer selv.
Alle aktørene i denne verdikjeden er mitt ansvar å holde kontroll på. Vi har god sporbarhet på råvarene som benyttes i de panelene vi kjøper inn, og de har ikke polysilisium som kommer fra Xinjiang-provinsen, forsikrer han.
Vannkraft i stedet for kullkraft
Fordi vi alltid har hatt et skarpt fokus på klima og miljø, har vi lenge benyttet paneler som er produsert og har råvarer fra områder som Shenzhen og Yunnan, hvor vannkraft er den dominerende energikilden, sier Rør.
- Xinjiang har utrolig mye kullkraft, så paneler fra Shenzhen og Yunnan representerer lavere CO2-utslipp. Smelteprosessene i polysilisiumproduksjonen er jo energikrevende, minner han om.
Etter Broad Daylight-rapporten har Solcellespesialisten også sagt nei til en rekke produsenter som ikke kan dokumentere opphavet til råvarene som er benyttet.
Nå leder Rør en arbeidsgruppe i Solenergiklyngen som skal lage en veileder som skal hjelpe andre aktører i solcellebransjen.
- Det er flere store aktører som jobber systematisk og bra med dette, men veilederen vil hjelpe de mindre aktørene med hvordan de skal risikovurdere, få dokumentasjon og forholde seg til sporbarhetsproblematikken. Det vil løfte kompetansen i bransjen, sier han.
– Som Norges største solcelleentreprenør har vi i Solcellespesialisten et ledende ansvar i utviklingen av fornybar energi i Norge, og er i posisjon til å påvirke dette markedet i riktig retning, sier han, og forteller at produsentene er lydhøre og imøtekommende i forhold til kravene deres om dokumentasjon.